Måneformørkelse i mørketida!

Akkurat når vi tror at det nå får være mørkt nok, slår Moder Natur til med en total måneformørkelse!

Ei trøtt dame på morgenvakt våkna med et brak i dag tidlig. Jeg nærmest slengte på telefonrøret da jeg så ut av vinduet og så hva som var på gang; en måneformørkelse! Hadde hørt at det skulle være måneformørkelse i dag tidlig, men trodde den skulle være klokka mye tidligere enn fra klokka 08. I tidlig-tidlig-tida var det overskyet her hos oss og jeg slo meg til ro med at jeg ikke skulle være en heldig "Knut Jørgen Røed Ødegaard-in spe" denne gangen.

Førstekokk Våge lurte et øyeblikk på om det brant på dass eller andre steder, da han hørte løpende fottrinn bortover stua. Her på stasjonen begrenses løpinga til treningsrommet, vi tviholder på slow-living, og løping i utrengsmål forekommer omtrent ikke. Jeg brøt alle normer og løp for å finne kamerastativ. Fant ikke hurtigkoplinga og hadde armer og bein i mange retninger, før jeg oppdaga at formørkelsen på ingen måte hadde det travelt. Jeg kunne puste med nesa og samtidig nå å ta en del bilder.

Det var et utrolig spesielt og flott syn å se fullmånen bli delvis mer og mer tildekka! Da formørkelsen var nesten total, sørget skyene for at showet var over for oss på Bjørnøya sin del. Ikke alltid like skyfritt her i Ishavet, akkurat! Jeg håpet i det lengste at det skulle klarne litt opp før alt var over, men det så bokstavelig talt en smule mørkt ut gjennom resten av seansen. 

Hva skjer egentlig under en måneformørkelse? Månen beveger seg inn i skyggen av jorda, enkelt fortalt. Jorda skygger for sola, slik at månen formørkes. Et ganske morsomt sammentreff er at det på månen var en solformørkelse samtidig! Jøss! -lurer på hvor ofte det skjer! Knut Jørgen Røed Ødegaard sine nettsider er naturligvis morsomme å titte innom i slike situasjoner!

Oppdaga for seint at jeg hadde latt bildestabilisatoren stå PÅ da jeg tok bildene på stativ. Den skal alltid AV når kameraet står på stativ. Argh! Kan noen sende en reprise?!