Siste kjøpesentertur på seks måneder!

Hurramegrundt for en komplett lykke!! Fra nuh av, trenger jeg ikke å sette mine ben på et kjøpesenter på et halvt år! Ikke på en vanlig butikk heller, for den saks skyld! Ikke at man trenger å sette bena i kjøpesenter så altfor ofte i min verden, men når "noen" har valgt å plassere vinsjappa inne på et sådant i min kjære hjemby, så må man jo faktisk av og til.. Man må jo ha Cava!

Apropos Cava. Hva gjør man i Ishavet når det kommer til denslags fluidium? Joda, man legger inn en bestilling til en slik grossist en stund før man skal reiser, så får man med seg ei ladning opp. Vi har ei kvote på ei kasse øl, litt sprit, 4 flasker vin og 1/2 flaske hetvin per måned. -viktig å bare kunne kjøpe ei halvflaske hetvin, synes jeg, så man ikke blir alkoholisert på noe vis! Tror kvota holder i lange bananer, eller jeg får ta meg ei bolle og vente på månedsskiftet og utdeling av ny ladning. Grossisten visste ikke hva Cava er for noe, det er mousserende spansk hvitvin, "spansk champagne". Heldigvis klarte han å ordne det likevel; kunne blitt Cavakrise!

I dag var selveste dagen for hilsing på resten av besetningen. Flott å endelig få noen fjes å forholde seg til. Riktig hyggelige fjes, ser det ut til! Blir nok godt med tid til å bli bedre kjent i tida som kommer. Vi er 3 kvinner og 6 menn i alderen fra 26 til 58. Godt spredt både geografisk og aldersmessig. Det gjenstår å se hvor spredde vi er når det kommer til interesser; er vel ikke umulig at mange av oss har noe til felles med tanke på for eksempel friluftsliv?

Fikk forresten et lite kurs i masteklatring og klatresikring i dag. Oppe på taket på Met har de ei 10 meter høy mast vi fikk trene litt i. Mastene vi har på øya er VESENTLIG høyere. Jeg skal få svette litt, tenker jeg, men er fan av å utvide komfortsonene sine litt. (uæææ!)

To isbjørner observert!!

Har allerede observert to isbjørner! To svære jævler som jeg havna utrolig nærme! Jeg kunne studere tennene og de enorme, hårete labbene og de kunne tatt meg ved å bare strekke seg litt! De stod imidlertid helt i ro, mistenkelig veldig i ro stod de, de valgte helt tydelig å ignorere meg. Flaks! Jeg hadde tross alt ikke noe våpen med meg. Disse to utgavene av Arktis' konge var i grunnen to litt triste utgaver.

Håper naturligvis å treffe på noen litt mere livlige skapninger oppe i Ishavet, men kjenner at det i grunnen ikke er så voldsomt om å gjøre. Leste i en tidligere Bjørnøyablogg at det finnes to typer folk på øya; de som har sett isbjørn og de som "desperat" håper på å se en. Jeg skiftet status til "har sett" i 2008 og så på nytt nå i sommer, og føler meg relativt rolig på isbjørnfronten. Heldigvis!

Nå er vi ferdige med Met-kurset, eller kurset i å lage SYNOP-er og METARer. En såkalt Synop er ei lang tallrekke som dannes av observasjonene vi og maskinene gjør/måler og som sendes ned til Met hver time. En METAR er enkelt sagt en værmelding til de som skal fly og står for "MÉTéorologie Aviation Regulière", som er fransk og forklarer seg selv passe godt. Kurset har vært utrolig interessant og lærerikt. Til tider har det kokt godt oppe i hodet mitt, det er ikke lett å klassifisere skyer sånn helt uten videre; de skal deles inn i lave, midlere (mellomhøye) og høye skyer. Hver av disse deles igjen inn i 9 og får navn og nummer etter hvordan de ser ut. Rene lekseprøven dette! Folka på Meteorologisk institutt er utrolig imøtekommende og svært dedikerte til faget sitt, for øvrig et veldig spennende og vanskelig fag. Jeg skjønner godt at værmeldinga ikke alltid slår til, jeg!

Værobservasjon fra toppen av Meteorologisk institutt

Jada, høye åttere, eller noe.. En vei å gå enda. Whatever

Utrolig mange av de vi har møtt har vært i Ishavet på ett eller annet tidspunkt. Noen har bare vært korte turer, andre har vært i årevis til sammen! I dag traff vi en kar som visstnok har tilbragt over 11 år tilsammen på Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen. Imponerende! Tipper han har mange gode historier på lager!

I morgen skal vi endelig møte de syv siste av våre "medovervintrere", og de to siste av de som skal til Hopen. Gleder meg veldig til å hilse på og er überklar til å komme meg oppover nå. Etter planen mønstrer vi på KV Senja lørdag formiddag og kaster loss med kursen rett nord i løpet av samme formiddag. Jeg tar avreisetidspunktet med en god klype salt; man vet aldri hva som kan skje før man endelig kommer seg avgårde.

Skepsisen jeg hadde rett før avreise er som blåst bort, i alle fall 99% av den. Nå gleder jeg meg bare utrolig mye til å endelig komme meg nordover. Tanken på å være "innesperret" på ei øy langt fra det meste kan kanskje skremme de fleste av og til. Som sagt; nå gleder jeg meg. Gleder meg til å sitte i godstolen med beina i vinduskarmen og se utover isen eller havet. Noen har fortalt meg om godstolene, utsikten og vinduskarmene. Passer meg perfekt, kjenner jeg!

Et opplyst harehjerte!

Har de siste årene oppdaga at jeg ikke er helt upåvirket av mørketida. En smule slapp må jeg hate å innrømme at det hender at jeg er.

Jeg er en løsningsorientert sjel; i dag gikk jeg til innkjøp av ei sånn dagslyslampe, av den portable sorten. Rene lommelykta var den! Jeg har kjørt to økter med lys i dag; én i ettermiddag og én kveld. -jeg sitter nå her med harehjerte og med lyst til å løpe meg en tur! Dét var jo dritlurt, når klokka er snart midnatt og soveklokka burde bjellet frenetisk. Det er nok placebo-effekten og kanskje litt reisefeber som slår inn. Nekter å tro at ei lampe med blått lys skal blåse energi inn i organismen etter kun to belysninger! 

Bjørnøya må være et helt utmerket laboratorium for å forske på dette. Vi var litt for sene ut av svingen til å få bli med på Philips sitt store wake-up light forsøk på Svalbard, så jeg punga ut og har mitt helt eget lille forsøk.

For sent å angre, bare å gi gass!

Vinterens ishavseventyr med alle sine opplevelser kommer til å stå med utheva skrift i livet mitt senere, så jeg bestemte meg for å lage en egen Bjørnøya-Lise-blogg.

Nå sitter jeg i Tromsø på et hotellrom og har gjort unna den første dagen av meteorologikurset vi ferskinger må gjennom. Ferskinger er i denne anledning en gruppe på fire personer; to som skal til Hopen og to av oss som skal til Bjørnøya. Vi har lært et nytt ord i dag; Synop, og har begynt å lære hvordan man lager en sådan.

De siste ukene har vært ganske kaotiske, med reising, pakking, følelser, avskjeder, organisering og administrering. Det er en del man må prøve å huske på når man skal være borte i seks måneder.

Spesielt den siste uka har vært litt tøff; jeg oppdaga for alvor at jeg skal være borte et halvt år og at det faktisk innebærer at jeg ikke kommer til å treffe folk jeg er glad i på like lang tid. En ganske naturlig implikasjon og en ganske vanskelig en også. Like fullt gleder jeg meg utrolig mye til å dra til Bjørnøya, jeg har sett frem til det og har gledet meg siden jeg fikk jobben i slutten av juni og angrer ikke på noen måter. Seks måneder er ganske lenge, men samtidig veldig kort tid; spesielt når man ser tilbake på den.

Foreløpig har jeg kun snakket med to av de andre åtte som skal ha Bjørnøya som hjem sammen med meg i vinter. Tenker at det fort nok blir tid nok til å bli godt kjent med de andre.

Jeg skal jobbe som meteorolgifullmektig i Ishavet. Det innebærer å gå inn i en turnus der man skal være med på å gjøre værobservasjoner hver time døgnet rundt for så å melde dem inn til Meteorologisk institutt.

Ser frem til å dra masse på tur, til å oppleve mørketid, til å feire jul, til å finne ut hva det innebærer å være såpass isolert, til å bli en bedre fotograf, til å lære litt fransk, til å strikke en genser, til å trene, til å gå på ski, til å lese bøker, til å lære masse om meteorologi, til å klare å uttale ordet meteorologist på engelsk, til å bli en ihuga isfisker, til å bli kjent med mine medsammensvorne, til å treffe hundene som bor der alltid, til å vente på båter med forsyninger og ferskmat, til å oppdage at jeg sikkert ikke når halvparten av det jeg har satt meg fore og, ikke minst, til å finne roen! Jeg ser virkelig frem til å finne roen etter å ha vært høyt og lavt de siste elleve ukene. Har hatt ferie, helt siden jeg slutta i jobben i Ny-Ålesund i september. Elleve uker ferie gir ganske mange inntrykk, inntrykk det skal bli godt å fordøye nå. Elleve uker ferie er i grunnen nok kjenner jeg; jeg er klar til å jobbe litt!