Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

lørdag 28. mai 2011

Da kom altså båten.

Nå får andre flagge videre!
Etter uker med helhjertet og engasjert spekulering blant de mest uerfarne besetningsmedlemmene, kom altså den berømmelige avløsningsbåten. Vi har spekulert frem nær sagt ethvert tenkelig og utenkelig scenario rundt når båten ville komme og hvordan avløsningen skal foregå og hvor lenge overlappingen kommer til å vare. Det eneste som er sikkert med disse båtene, er at ingenting er sikkert. Ikke før man ser dem utenfor Herwighamna og Sjøbjørn er på vannet, det er mye logistikk og mange kabaler som skal gå opp i liminga før båter og folk og helikoptere er på riktig sted.

Da jeg våkna utpå formiddagen i dag, etter, nok en, aldri så liten avskjedsfest i natt, var stasjonen full av ni nye besetningsmedlemmer, pakker, bager, ny mat og alt som følger med. Ikke nok med at vi hadde avskjedsfest, vi feira også at vi i dag "fyller" et halvt år på Bjørnøya.

I skrivende stund har jeg kun minutter igjen av min siste vakt på Bjørnøya. Axel har sin første vakt og klarer seg utmerket. Han er erfaren ishavsgast fra tidligere, med en sommer på Hopen i bagasjen. Ringen er slutta. For nøyaktig et halvt år siden, 28. november, var det jeg som sendte min første ballong og som fikk ei vakt sammen med en av de avtroppende før de forlot oss.

Det ser ut til at våre venner på Hopen må smøre seg med enda mer av den berømte tålmodigheten; de blir ikke henta på enda noen dager. Planen var i utgangspunktet at de skulle hentes nå og bringes til Longyearbyen sammen med oss fire som drar i morgen. Kan hende er skuffelsen stor på Hopen for øyeblikket. De er nok spesielt skuffet over at de ikke får treffe de av Bjørnøyagjengen som skal til Longyear, tenker jeg! -og ja, jeg hadde gleda meg til å treffe dere, gutter!






Første ballongslipp
Da har vi kommet i glass og ramme oppe på veggen, og slutter oss med det til en lang og eksklusiv rekke med tilsvarende bilder av ishavsfarere. Noen av oss kommer tilbake for flere sesonger i Ishavet, mens andre tar det som et minne for livet, et engangseventyr. Om jeg kommer tilbake? Det vet man aldri. Tankene kommer stadig til å være på Bjørnøya, derom hersker ingen som helst tvil.

Jeg takker ikke for meg i denne bloggen riktig enda. Noen etterskjelv må påregnes og selvfølgelig må siste kvelden, døgnet i Longyearbyen og hjemreisen skildres! 

Aller aller nestsiste vakt!

Slik det ser ut nå, per sent fredag kveld, kommer den nye besetningen til øya lørdag formiddag. Min aller siste vakt her på radioen, i morgen etter brunsj, blir dermed ei opplæringsvakt for en fra den nye besetningen.

Nå er straks nestsiste vakt unnagjort. Det ble rett travelt her en stund; måtte skrive ferdig velferdsrapporten, har vært velferdssekretær sammen med kjøkkensjefen dette halvåret, og oppdaga litt ut i vakta at jeg i fjern dimmemodus hadde glemt å vaske radiorommet på nattevakta. Nå er det nyshinet her og vakta er over.


Det har vært hektisk aktivitet også blant andre på stasjonen, deler av dagen. Mye som ikke kan ordnes annet enn i siste liten; for eksempel vindusvasken. Det er ikke lenge siden forrige vinduspuss, men været har gjort en fin jobb med å gjøre dem ugjennomsiktige siden da; fulle av salt som de var! 

I løpet av kvelden måtte vi bivåne den samme kjøkkensjefens "i grevens tid-nakenbading" i  Barentshavet. Vera og jeg stod trygt plassert oppe på brinken og fikk "gleden" av å bivåne at begge medlemmene i det lokale kokkelauget boltre seg i, nesten, flatt hav! Førstekokken har bada tidligere og tok Da Capo for å holde kjøkkensjefen med selskap. Kjøkkensjefen, på sin side, kasta seg  to ganger uti vannet! Godkjent nakenbader!

fredag 27. mai 2011

Grønne fingre og jord under neglene

For noen uker siden pottet vi om de fleste plantene som bor her på stasjonen. Vi benytta også samme anledning til å så noen frøpakker jeg hadde fått i posten. Det ble sådd reddik, paprika, basilikum og gressløk. Reddiken omtrent eksploderte opp av jorda, mens vi aldri så noe mer til gressløken. De andre har oppført seg mer normalt og har spirt sakte men sikkert.

De ompottede plantene sturer fremdeles over den litt røffe behandlinga de fikk. Verken førstekokken eller jeg ser ut til å gå noen lysende gartnerkarriere i møte, men får poeng for initiativ og entusiasme. 

Lurer på om påtroppende besetning tar utfordringa og klarer å holder liv i plantene vi har sådd!? Kanskje kan det nytes frisk paprika utover høsten og vinteren?


Basilikum

Teist

Teisten, atlså! For det meste ligger de på sjøen og dupper, eller de flyr rundtomkring. Fin og svart og med knallrøde støvletter, selv om man ikke ser så mye til støvlettene akkurat her! Endelig var det et par stykker i fjellveggen! 
Plutselig snek det seg inn en havhest også! Luftens akrobat!
-og et ærfuglpar. De skal snart begynne å lete etter fine steder til reiret sitt.
-og sannelig dukka det ikke opp et par lunder og en alkekonge også. De er så fine, der de klorer seg fast i fjellveggen og flagger for "det gode naboskapet".

Nattlig filosoferende fotosafari

Det er mange fine netter vi sover oss bort fra, uten noensinne å få vite hvor flotte de var. Ofte er det slik at vinden stilner og sola skinner om natta; landskapet får en helt annen glød enn om dagen. Ei natt i forrige uke, kom jeg meg ut på fotosafari i stedet for i seng. En nydelig liten tur til Gravodden. Mange tanker som kommer når man går sånn alene om natta. Det føltes rart og vemodig å ta inn over seg at mitt Bjørnøyaeventyr nærmer seg slutten, ja, for det har vært et lite eventyr!. Det blir ikke bare lett å dra herfra, selv om jeg ser veldig frem til å treffe igjen kjæreste, venner og familie.

Er litt spent på hvor lenge polarbasillens ilske kløe er borte før den tiltar igjen. Er man først angrepet, er det vanskelig å finne en varig kur!

For øyeblikket venter vi på avløsningsbåten. De fleste av de som skal avgårde i første pulje er ganske ferdigpakket, og kan forlate åstedet på relativt kort varsel. Båten kommer litt senere enn først antatt, uten at akkurat dét er verken dramatisk eller overraskende. Havet er stort og planer må ofte endres. Vi regner fremdeles med å fly hjem fra Longyearbyen i midten av neste uke.

Skiltet har blitt pusset opp i løpet av våren, etter havari under stormene i vinter. Bra, Helge! 

onsdag 25. mai 2011

Ny overvintring på Bjørnøya

Da jeg kom hit i november, visste jeg lite om at jeg faktisk skulle tilbringe flere vintere her oppe. Det har gått fra vinter til vår og tidvis sommer, mange ganger i løpet av dette halvåret. I går ble det vinter igjen. Det kom rett og slett en liten snøstorm inn over oss! Er det "pinseria", "reinkalvria" eller ei anna ri som rir oss? Vinteren har i alle fall fortsatt i dag med uforminsket styrke, med snøfokk og -rokk og vind i mengder. Er glad jeg ikke er ombord i noen båt akkurat nå. Kjenner at jeg blir litt båtsyk bare ved tanken! Riktig godt innevær, må man i alle fall kunne kalle det; gikk ikke lenger enn ut på trappa for å ta bilder.



mandag 23. mai 2011

Fuglenytt fra fjæra!

En liten formiddagstur i fjæra like nedenfor stasjonen, bragte flere nye arter inn i kartoteket og inn i min, stadig voksende, fugleverden. Det begynner å bli rent for mange arter å holde rede på; hodet mitt går snart rundt og rundt!

Det kryr av steinvendere og fjæreplytt nå. I tillegg har polarsnipa, smålommen, småspova og sandloen kommet. Småspova forsøkte å blende inn sammen med polarsnipa, men den følte seg nok litt annerledes. Myrsnipa var også der, men den var det bare Vera som så. Typisk!

Polarsnipe
"Føler at jeg ikke passer helt inn.."
Smålom
Sandlo
Steinvender
Fjæreplytt uten- og med Nazihilsen.

Måtte bare snike inn en lunde helt på slutten.