Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

søndag 8. mai 2011

Årets siste skitur.

Vårskitur i bare ulltrøya. Livet er lett når man har sånne dager!

Og hvilken skitur det ble! Vera og jeg satte avgårde relativt tidlig forrige lørdag morgen og var ikke hjemme igjen før etter 13.5 timer; glade og møre, en fantastisk turopplevelse rikere og med 42 kilometer på triptelleren. Sola var med oss mesteparten av dagen, kun avbrutt av forbigående tåkebanker som kom deisende inn fra havet. 
Ruta vi gikk.
Forrige helg var det fremdeles skiføre, selv om barflekkene hadde begynt å bli mange. Noen korte strekninger måtte vi bære skiene, men stort sett kunne vi suse avgårde på formiddabelt klisterføre. Den siste uka har det tint masse, skiene er nå renset for klister og pakket bort for sesongen.

Vi besøkte Fuglefjellet, Hambergfjellet og Alfredfjellet. Hambergfjellet har en 400 meter høy vegg som stuper i rett i havet. Sylen like utenfor, er 70 meter høy, og blir en liten tass. Fuglefjellet er 411 meter høyt, mens de to andre er henholdsvis 440 og 420 meter høye. Hambergfjellet er oppkalt etter Axel Hamberg som var en svensk geograf, mineralog og polarforsker. Hamberg hadde, som mange andre, en intens trang til å sette eget navn på mange ting han fant når han var ute på tokt. På Spitsbergen finnes Hambergbukta og Hambergbreen. Alfredfjellet var det Alfred Gabriel Nathorst, også en svensk polarforsker og geolog, som satte navnet sitt på i 1898.



I fjellveggene yrte det av liv; havhest og polarlomvi for det meste. En rev hadde funnet seg sitt paradis og voktet "hønsegården" sin med stor årvåkenhet. I Ymerdalen drev krykkjene fascinerende stunt-formasjonsflyging i enorme flokker.

Nå har jeg besøkt alle fjellene på Bjørnøya og kvalifiserer visstnok til å motta tindebestigerdiplomet. Vera har vært her en sommersesong tidligere og hadde logget alle toppene allerede den gang.

Antarctic og krykkje-o-rama!
Antarctic. Fjellet vi aldri så da vi gikk over det i tåke noen uker tidligere.


Utsikt nordover. Vestkysten av øya.
Fuglefjellet
Hambergfjellet. Alfredfjellet til høyre bakover.
Hambergfjellet. 400 meter!
Vera stod omtrent å vippa på kanten. Jeg gjorde det ikke!

Reven og hønsegården hans.
Sylen utenfor Hambergfellet er 70 meter høy!
Hambergfjellet.
Alfredfjellet "besteget". Alle fjellene i boks!

Misery, med Urd til høyre.








3 kommentarer:

  1. Gratulerer...!! Ka tøff dokker e som har greid alle fjellan også...!! Meire enn e kan skryt av. Kos dokk me vaskinga...! :-)

    SvarSlett
  2. Utrolig flotte bilder! For noen fascinerende omgivelser. Og du? Du ligner litt på mordi. Haha! Gleder meg til å se deg igjen, tror jeg skal begynne nedtelling.

    SvarSlett

Om du har noe på hjertet, er det hyggelig å høre fra deg her inne! -men helst bare om du har noe hyggelig eller artig å melde, eller om du kan komme med tilleggsinfo der jeg står fast!? :-) Takk for interessen, uansett!