Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

onsdag 15. desember 2010

Kvinner og menn som stirrer på sauer

Mmmmmm!
Her på øya er vi (minst) et hode foran for tida! 

Reserve-nødmat
For et par dager siden, hadde førstekokken forberedt to litt nasjonal-eksotiske retter til middag for oss. Noen av oss hadde ønsket det litt sterkere enn andre. Rakfisk og smalahåve kan kanskje sies å være for de litt spesielt interesserte, han stilte derfor sporty opp med pizza-back up for de som ikke ville prøve og for de som ikke kunne like. Tross alt er det ikke alle som setter pris på at maten stirrer tilbake når den ligger på fatet, eller at den lukter sammenfallende før inngang og etter utgang av kroppen.

Jeg har spist rakfisk noen få ganger tidligere, mange nok ganger til at jeg er "hekta". Smalahåve har jeg aldri smakt tidligere. Ikke før nå.

Rakfisken var helt fantastisk. Den smelta på tunga og førte til både smatting, skåling og (innbilt?) himling med øynene. Etter rakfiskforrett var det klart for hode-rett. Følte meg litt som en patolog da jeg forsiktig bretta huden til side og begynte å grave, men hadde ikke spesielt store problemer med greia. Kjøttet var smakfullt, saftig og godt, men jeg synes det var vel mye arbeid å finne kjøtt på den saueskolten. Mye jobb, lite mat men  stor opplevelsesverdi. Etter et halvt hode, kjørte jeg rakfisk som dessert også. Et par små akevitter på toppen av det hele, varma godt i magen og satt godt i sikringsboksen.

Var bare tre rakfiskspisere her på bruket. Flaks, da ble det mer på oss! Seks av oss prøvde sauhau. Glad jeg ikke gikk glipp av noen av delene! Er nok bittelitt over middels glad i- og interessert i mat. Når det kommer til sild og blodmat sier det riktignok stopp for min del, vi har alle våre ting.

Gleder oss til neste gang vi skal spise rakfisk. Kanskje vi arrangerer rakfisklag borte på Reserven?!

Blunking?!



5 kommentarer:

  1. Husk, det er øya som er best. Ta ut det svarte, slå akevit i, og du har en lekkerbisken. God mat og drikke i samme munnfull. Skinnet skal også spises. Hadde engang en T-skjorte, kjøpt på Voss. På den stod det:" Nei til Pizza - et smalahove", noe som alle burde være enige i.
    Rakfisk er også fantastisk mat.

    Håper du og de andre snart får se Dronningen med sitt avkom. Gleder meg til du får tatt bilde av dem. Mvh Knut Solberg

    SvarSlett
  2. Haha! Jeg er åpenbart novise på smalahoveområdet. Ikke rensa jeg tennene, ikke spiste jeg øyet og ikke skinnet. Juks og fanteri, med andre ord.

    Får se når neste bjørnebesøk inntreffer, man vet aldri. I mellomtiden prøver jeg å venne meg til tanken.

    SvarSlett
  3. Tror ikke det der er mat for skjøre mager.
    selv har jeg aldri smakt smalahove men tror nok
    (glad som jeg er i god mat) det skulle gått bra.
    Akevitt derimot vet jeg at jeg hadde skrevet over
    og heller stupt i et glass vatn.

    SvarSlett
  4. Du spiser stinkende rakfisk og blunkende smalahove, men ikke sild?!? Det er ikke mye som er saa godt som mors hjemmebakte brod med godt smor, sursild og majones. :oD

    SvarSlett
  5. Så tøft at du har spist smalahåve! Vi hat hatt det hjemme et par ganger, men og se hodet til kompisen som du har mata hele vinteren ligge på matbordet og tjike på deg er ikke helt bra for appetitten...
    -Men rakfisk er fantastisk!

    SvarSlett

Om du har noe på hjertet, er det hyggelig å høre fra deg her inne! -men helst bare om du har noe hyggelig eller artig å melde, eller om du kan komme med tilleggsinfo der jeg står fast!? :-) Takk for interessen, uansett!