Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

fredag 29. april 2011

En eksotisk fuglegjest! Fuglenytt!

Med Vera i nærheten, kryr det virkelig av nye fuglebekjentskaper! Hun har alltid et våkent blikk etter våre fjærkledte venner og kan utrolig mye om dem. Jeg er den ivrige lærlingen som suger til meg ny fuglekunnskap som en liten svamp.

I dag var det plutselig en ny fugl utenfor stuevinduet; en Kjernebiter, eller en Coccothraustes Coccothraustes. Den var visst observert i går også, men da uten å bli gjenkjent. Kjernebiteren er i følge Svalbardbirds sin artsliste en sjelden gjest. Sist den er rapportert var i 2006. Kjernebiteren er i finkefamilien og har et ekstremt kraftig nebb, den kan generere over 50 kilos kraft og beskrives som en flygende nøtteknekker! I følge fugleboka hekker den i løv- og blandingsskog, fortrinnsvis i eldre edelløvskog med rikt innslag av eik, hvitbøk, bøk, ask og alm. Den tiltrekkes også av frukttrær, særlig kirsebær. Den arme kjernebiteren er enten er veldig-veldig mange tusen år for sent ute, eller utrolig mange år for tidlig ute, om ønsket er å finne kirsebærtrær og eik på Bjørnøya. Vi kastet ut noen gamle julenøtter til den, kanskje det kunne være fin kost?

Fugleobservante Vera har også observert ei jordugle i går og i dag. Da vi dro ut for å se etter den igjen i dag, hadde den selvfølgelig tatt seg en runde. Ikke veldig vanlig med jordugle heller her oppe. Håper å få bilder av den snart!

Det jeg imidlertid fikk bilder av i dag, var Lunden! Lunden er så fin! Blir nok noen hundre lundebilder de nærmeste ukene, tenker jeg. Endelig fikk jeg tatt et kjapt krykkjebilde også, de flyger og flyger og flyger og er ikke alltid like lett å fange med kameraet. Trenger jeg forresten å si at jeg elsker kameraobjektivet mitt? Canon 100-400; ekte materiell lykke! 

2 kommentarer:

  1. Cathrine Edvardsen30. april 2011 kl. 22:56

    Da Vera har lært meg utrolig mye om fugler skjønner jeg din iver etter å være lærlingen hennes :))

    SvarSlett
  2. Lunde! Min absolutte superfavoritt. (Ikke som mat, riktignok)

    SvarSlett

Om du har noe på hjertet, er det hyggelig å høre fra deg her inne! -men helst bare om du har noe hyggelig eller artig å melde, eller om du kan komme med tilleggsinfo der jeg står fast!? :-) Takk for interessen, uansett!