Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

søndag 7. august 2011

Nedreise og livet etterpå...

Vi forlot ei tåkelagt øy. 

Nå har det gått over to måneder siden vi kom ned fra Bjørnøya; besetningen dro i to puljer med noen dagers mellomrom. Jeg var i puljen som dro først og landa i Alta den 1. juni etter en finfin seilas nordover til Longyearbyen med KV Svalbard. Ble møtt på flyplassen av kjæreste og bunadskledte- og flaggveivende venninner. Tårene satt ganske løst da! 

Tida aksellererte i det vi fikk mobildekning og "det vanlige livet" innhenta oss. Jeg nekter å si at vi kom tilbake til "sivilisasjonen", vi var sivile som bare dét der vi satt på fine Bjørnøya; langt fra mye og midt i alt. 

Det har vært fint å komme hjem, selv om det var trist å forlate gode kolleger/nye venner og livet på øya. De siste dagene i Ishavet var fulle av motstridende følelser; "jeg vil ikke hjem, men jeg vil gjerne treffe folkene i livet mitt!". Nå føles det nesten som om halvåret på holmen var en drøm! Når jeg ser på bildene fra de seks fantastiske månedene, kjenner jeg ishavskløen komme krypende. Føler meg utrolig privilegert som har fått lov til å jobbe/oppleve et halvt år på Bjørnøya Meteorologiske stasjon! 

Jeg vil så gjerne takke både de faste- og de mer sporadiske leserne av bloggen min. Det var en fin ting å legge ut en slags "dagbok" i form av denne bloggen mens jeg var der, og de mange hyggelige tilbakemeldingene betydde utrolig mye! Takkåtakkåtakk!! Bjørnøyahalvåret er noe jeg vil ha med meg resten av livet. Kanskje søker jeg meg til Ishavet på nytt en gang; man vet, tross alt, aldri hvor hesten hopper over gjerdet etter grønt gress! 

Om du er en av de som sitter og teller knapper og glansbilder og vurderer om et halvår i Ishavet kan være noe for deg, har jeg bare én ting å si; søk! Eller skal jeg uttrykke meg mer klart? SØK, for svarte!! Alt er ikke bare solskinn og glamour i løpet av et slikt halvår, det er tross alt mørketid et par-tre måneder om man drar om vinteren, men du får likevel minner og erfaringer for livet! Ishavskløen? Ja, den må mange av oss leve med resten av livet..

Jeg bor nå i Alta igjen. Tida går med til å lage ei bok med turer fra Alta. Boka kommer etter planen ut høsten 2012; "Altaturer". Man kan på mange måter kalle også dette prosjektet  for "Lise gjør ting hun ikke kan". Trives godt med det! 

Livet nede, etter et halvt år i ro og mak på ei ganske fin øy? I begynnelsen kokte det i hodet av alle menneskene, alle inntrykkene, alle mobiltelefonene og all trafikken. Det går bedre nå, men jeg synes fremdeles det er vanskelig å forholde meg til at jeg må handle- og lage mat. Det var særdeles behagelig og godt å få alle måltider servert! Steinar og Marius; dere spredte trivsel med både humør og med maten dere serverte! Takk!

Tusen takk til de andre som var på Bjørnøya vinteren 2010/-11! Dere var litt av en gjeng! Savner både dere og stasjonen. Vi skulle sittet på Messaniet nå, gitt! 

Skulle du ha spørsmål rundt det å jobbe på Bjørnøya, må du gjerne sende meg en mail. Jeg vil forsøke å svare deg så godt jeg kan. 





Rødnebbterna kom, vi dro. 
Vera var super turvenninne! 


Sjøbjørn kom ut av dimman for å hente oss til moderskipet. 


På med klovnedraktene.. 


Deler av nybesetninga var tidlig på'an for å se oss avgårde.