Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

søndag 27. februar 2011

Mellomlandingsbesøk

Bjørnøya representerer en viktig del av beredskapen i Barentshavet. Her kan helikoptere fuele og folk kan, om nødvendig, få husrom, pleie, hvile og mat. På fredag kom Sysselmannens Superpuma innom som snarest for fuel, etter å ha henta en pasient på en båt ute i havet. De fuela og fløy videre. Med dét var "dagens begivenhet" over for vår del. Alltid artig å se nye folk, selv om man av og til bare ser dem på avstand!


Badeland og synkronsvømming

Forrige helg var det nok en gang tid for å prøve det lokale badelandet. Denne gang uten stiv kuling og med (mer enn) tilstrekkelig høy vanntemperatur og grei lufttemperatur. Bjørnøya Synkronsvømmeforening ble stiftet i løpet av kvelden, og ble muligens nedlagt i løpet av samme kveld. Jeg fikk gleden av å duppe ei stund, men måtte legge inn årene litt utpå kvelden for å være klar til morgenjobb.

Takk til førstekokken for god jobb med fylling og fyring av stampen! 

Guttan e god på bunnen!
 

Mer fuglenytt fra Bjørnøya!

I den grad man kan kalle noe som helst for en fast spalte i denne bloggen, eller i mine blogger generelt, kommer "Fuglenytt" ganske tydelig frem. Synes fugler er gøy. Lærer stadig mer om skapningene, noe som igjen gjør at det blir enda mer morsomt. I slutten av januar økte det på med Havhest. Polarmåken kom hakk i hæl, eller -i stjert, kanskje? Etter det har vi hatt gleden av å se mange forskjellige fugler her oppe allerede. Noen har vi kun sett i ett eksemplar, andre opptrer i flokk og følge og er så mange at de er umulige å telle. Vi har sett ærfugl, havelle, fjæreplytt og svartbak. Noen har også sett praktærfugl, jeg er ikke helt sikker på om jeg har sett det eller ikke.


Forrige fredag på veg hjem fra hyttetur fikk jeg gleden av å se ei Snøugle, det kan ikke ha vært noe annet! Svært ulik alle de andre i måten den fløy på. Jeg hadde ikke kameraet klart, men fikk etter litt lurt det frem og tok noen bilder da den satte seg på en haug altfor langt borte. Selvfølgelig hadde jeg ikke med meg superlinsa akkurat da og resultatet ble en grå masse. En ismåke gledet oss hele forrige lørdag, men har ikke vært å se etter det. I dag hadde vi besøk av en Svarttrosthann! Artig liten krabat som ser ut til å ha tatt tilhold i garasjen! Kanskje er det de kraftige sørlige vindene som har blåst vår lille venn kraftig i stjerten, slik at den har havna her? Den så ut til å være i fin kondisjon og vi er rause med fuglefrøene.

Legger ut noen bilder av våre fjærkledde venner. Ikke alle bildene er av super kvalitet, det jobbes med forbedringer av fotografen og håpes på mulighet for å komme nærmere. Gøy å jakte med kameraet!

De første fjæreplyttene vi så. 4. februar.

Noen av x antall tusen Havhest, alias Stormfugl.
Eksellente flygere!
Ismåken i snøvær.
Godt kamuflerte plyttiser!
 Vår nye trostevenn.
Havelle langt i fra, men ikke langt i fra Havelle!

lørdag 26. februar 2011

Vår?!

For tiden er det plussgrader i mengder her i Ishavet. Vi sitter her og hører om storm og kulde og stengte veier og skred og en ganske vanskelig/ganske normal vinter på fastlandet. Her hos oss tiner barflekkene tiner frem. Ikke for det, det stormer titt og stadig her, det innrømmes, det får bare ikke så store konsekvenser. Ikke skal vi måke fram bilen, ikke skal vi over fjellet, ikke havner vi i bilkø og heldigvis er det ikke noen skredfare å snakke om. I hvertfall ikke på flata. Sterk kuling med liten storm i kastene har vi hatt både titt og stadig.

For tiden er det piggsko eller løse brodder som er egnet fottøy om man ikke har en lårhals eller et bakhode man ønsker å sette på spill. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få så mye bruk for mine nyinnkjøpte Icebugs her oppe, men hva visste vel jeg om Ishavet og hva man kan vente seg her? Selv hundene er litt Bambi på "glarholka" og får god fart bortover isen i stiv kuling.

Tidligere i uka gikk vi østover brinken i sterk medvind; stiv kuling. Litt mer jobb var det å gå hjemover. Kapp Posadowski er nesten helt fri for snø nå. Noen ordentlige holkebilder har jeg ikke tatt, har hatt nok med å holde meg på beina!

Håper på en ny vinter, ikke på en ny vår, i mars! Vil ha havis og kuldegrader og snø og vind og VÆR! (og isbjørnbesøk)


Vera setter "vindbein"

Å "ligge på vinden". Stasjonen i bakgrunnen.


tirsdag 22. februar 2011

Julaften. Igjen!

Vi har stadig julaften her oppe i havet. Nå på søndag hadde vi nok en liten julefeiring. Forsyningsbåt kom og den hadde med seg all posten som ikke nådde å bli med forrige båt. Nå kom det duppeditter og greier og dingser og ting og tang til både liten og stor, i tillegg til hyggelige hilsner og noen pakker fra venner og familie. Litt frukt og grønt og fersk melk kom det også. Stas!

Utebildene er forresten tatt fra brinken i ren paparazzistil med mitt nye racerobjektiv, et 100-400mm. Måtte skynde meg å fotografere lossinga før jeg måtte løpe til hangaren for å sjaue. Jeg kjenner at jeg kommer til å få et nært og varmt forhold til det objektivet! 







Trall-trall!
Mange-mange nye og fine nelliker!

lørdag 19. februar 2011

Røyvasshytta

Nok ei hytte besøkt. Det jobbes mot kjentmannsmerket. Nå har jeg Kapp Levin, Skutilen, Russehamna og Mjugsjø igjen. Mjugsjø er visstnok bare en ruin, de andre er ordentlige hytter.

Endelig fikk jeg brukt min medbragte pulk. Det er litt viktig for meg å virkelig bruke alle greiene jeg halte med meg oppover hit til holmen. Jeg var, som tidligere nevnt, den som hadde med seg suverent mest bagasje. Pulk er mye greiere enn tung sekk, man kan trekke med seg alt mulig tullball uten at det koster for mye krefter. 

Denne gangen var det altså Røyvasshytta, alias Bjørnestua, som fikk en liten visitt. Fin tur, fint føre, fint vær, glad jente.

Røyvasshytta ligger inne på øya, ca 8 kilometer fra stasjonen, like ved Røyevatnet, tro det eller ei. Hytta er bitteliten, akkurat plass til at to personer kan overnatte. Bitteliten og koselig og ganske rå, for ikke å si direkte fuktig. Heldigvis slapp vi å måke oss inn gjennom bislaget, det hadde to andre gjort for ei uke siden da de var på vedlikeholdsvisitt. Bislaget hadde vært "stappfullføket" av snø. Dere som på ett eller annet tidspunkt har forsøkt å tette bislaget; det har ikke fungert helt, så vet dere det! Uansett; vi kunne hive oss rett i fyringa og fikk 20 grader inne på rundt to timer.

Hundene og Vera og Venke var med på hele eller deler av turen, Vera snudde og gikk hjem for å jobbe da vi hadde kommet halvvegs. Hyttekvelden forløp rolig og avbalansert; bok, rødvin, radio og fyring. Boka jeg leste var Artur Oxaas sin "Svalbard var min verden". Oxaas hadde 30 overvintringer på Svalbard, deriblant én eller var det to på Bjørnøya. Interessant og morsom lesning!

Etter ei natt på Røyvass, bar det hjem til nyvaska stasjon og nystekte vafler. Livet er godt på Bjørnøya; halvvegs fra det meste og midt i alt!


Tassen har mange ansikter og sansen for komfort. Han likte kjempegodt å ligge på järvenduken i pulken inne i bislaget! Han kan være den mest irriterende skapning i verden, samtidig som man ikke kan unngå å elske ham og alle spilloppene hans. Han er den mest sosiale av hundene og lar aldri sjansen til litt kos gå fra seg. Også når det slett ikke passer, kommer han og stikker snuten frem eller forsøker å grave seg ned i ryggsekken din. Skulle man slumpe til å ville kose litt med en av de to andre, er han raskt på pletten og forlanger sin part. Han er den eneste som kan være innehund innimellom, de andre har visst aldri vært inne og tror at man kan gjøre uteting også inne..

tirsdag 15. februar 2011

Trafikk!


Det er mye liv rundt Bjørnøya for tida. Sesongbeste inntraff lørdag, da jeg talte 11 eller 12 båter i tillegg til to kystvaktfartøy og to helikoptere. Det ene helikopteret med besetning, fire små grønne menn, kom på hyggelig lunsj- og middagsbesøk til oss.

I dagene etter lørdag har mange av båtene fortsatt å ligge like i "fjærsteinan" til Herwighamna. Mange av båtene ligger to og to, de laster fangsten ombord i andre skip, før de selv fortsetter å fiske. Vi har forresten helibesøk i dag også, de hadde med omtrent sylferske aviser.

Snart kommer det ny forsyningsbåt, kanskje allerede til helga. Vi gleder oss naturligvis til forsyninger, pakker, aviser og alt mulig rart, selv om det ikke er lenge siden forrige båt. Det blir litt julaften hver gang det kommer forsyningsbåt, ikke noe å nekte for.

Morgenskitur

Jeg så en tydelig dagrand i fjellene i sør da jeg gikk på jobb rett før 06 for et par dager siden, og lyset varer til godt utpå ettermiddagen. At det snart er fullmåne igjen, gjør bildet komplett og perfekt. Lyset kommer nå så tidlig at man uten problemer kan nå en ganske lang skitur før man begynner på jobb klokken 12. Vil man gå en tur før- eller etter de andre vaktene, er det lys nok til dét og. Fantastisk!

Det var veldig nært skyfritt da vi la ut på tur i dag, tror ikke jeg har sett så lite skyer her før. En liten stripe med skyer rundt hele horisonten og en liten dott over Misery, men klart og skyfritt på resten av himmelen.

Merker at energien er på vei tilbake, etter en litt uopplagt januar. To av besetningen satte kursen mot Tunheim på dagstur, jeg ble med halvveis og snudde for å nå dusj, lunsj og sistevakta før jeg går på fri. På hjemturen, kom sola opp mellom fjellene og jeg ble ei skrekkelig glad jente. Snudde meg mot sola og klarte, med mye godvilje, å kjenne sola varme i fjeset.

Har fått meg fine turer de siste dagene, temperaturen ligger behagelig mellom to og seks minus og vinden holder seg mellom lett- og laber bris fra sør, sørøst og øst. Mye av snøen som faller, blåser til havs, men det er godt skiføre for tida. Det er mer enn nok snø på de rette stedene, selv om det alltid er litt avblåst enkelte steder.




mandag 14. februar 2011

Teltvika, solsenger og grynning

Lett nedføket Teltvikahytte
Torsdag kom vi oss endelig avgårde på hyttetur igjen, Vera, Marius og jeg. Det var tilnærmet vindstille og snøen var hardpakka etter all stormingen, vi bestemte oss derfor for å gå på beina til Teltvika.

Det passet slik at et par av de andre skulle til hytta for å gjøre litt vedlikeholdsarbeid, sekkene våre fikk dermed skyss bortover. Vi brukte apostlenes hester og gikk langs brinken, det er ca 9 kilometer å gå. Da vi kom til hytta, var den ferdig måket frem og det var god varme inne. Hvilken luksus!


Teltvika er med på det såkalte Kjentmannsmerket, så nå er vi igang med samling til det. Tindebestigerdiplom tar vi naturligvis også sikte på å sikre oss, det tar vi etterhvert. Enn så lenge, ligger fjellene der hvite og vakre og lokker på oss. Klarer ikke å se meg mett på dem der de ligger, utrolig flotte!

Teltvika er ei fin hytte som ble satt opp tidlig på syttitallet av elementer som hadde vært brukt til fryselager under byggingen av den nye stasjonen her i Herwighavna på slutten av sekstitallet. Hytta leies ofte ut til fugleforskere fra Norsk Polarinstitutt (NP) om sommeren.

Førstekokken var med, det var sesongens første hyttetur for ham. Det kan anbefales å ha med seg en førstekokk på hyttetur; middagen lagde "seg selv", mens "noen" tok en liten før-middagshvil! Biffmiddagen smakte perfekt, rødvinen var nydelig og stemninga var god.

Havhesten har for alvor inntatt Bjørnøya nå. Jeg synes de har kommet veldig tidlig. De minner meg litt om sånne charterturister som står opp fantastisk tidlig på morgenen for å spurte ned til bassenget med håndkleet sitt så de får holdt av ei solseng på et godt sted, for bruk langt senere på dagen. Her sitter de altså, havhestene, i storm og blåst fra alle kanter. Hylla de har sett seg ut, er fremdeles full av snø og is og det er lenge-lenge til noen så mye som tenker på å legge et eneste egg. Men holde plassen, ja, dét skal de! 

Dagen etter, hadde det snødd nærmere 10 cm. Jammen flaks at vi ikke tok med skiene, så vi fikk gleden av å grynne i nysnø de samme ni kilometrene hjem til stasjonen.

Utrolig godt å komme seg bort fra stasjonen en bitteliten tur innimellom. Etter et drøyt døgn var vi tilbake, fylt med nye opplevelser, litt slitne etter løssnøgrynning og veldig fornøyde. Gleder meg allerede til neste tur!

Vakre-vakre Miseryfjellene.
"Hvorfor ble vi ikke der vi var, hva pokker gjør vi her!?"
Førstekokk og nyfrelst fotograf
Begynner å bli trangt om herligheta allerede!
Raske flygere, ikke lett å fange til linsa.
Skumle og store hengskavler!
Forskerhytte ved Amfiet
Lett grynning

onsdag 9. februar 2011

Solekspedisjon

Stod opp tidlig i dag for å nå en tur ut før jobb.Ut på soljakt. Hadde et håp om at sola kanskje skulle lykkes med å vise seg for oss i dag. Værmeldinga meldte lite skyer og sannelig stemte ikke det med utsikten fra vinduet, og etterhvert fra tundraen.

Vi la i vei til beins i sørlig retning forbi Midtpunktet. Etter all blåsten den senere tid, er snøen knallhard å gå på, en trenger slett ikke ski. Temperaturen var rundt 13 kuldegrader og en laber bris rett nordfra var kald og god.
Nesten-nesten kommer sola opp, skyene er i veien!
Sørhimmelen ble gradvis mer og mer rosa. Da klokka var rundt 1030, så det ut som om sola var høyt nok og at den skulle klare å bryte gjennom skyene som lå helt nede mot horisonten. Slik ble det imidlertid værende en endeløs lang stund, trass i både synging av solsang og forsøksvis klapping, heiing og hopping. Klokken 1059 skjedde det altså endelig, de sola kom frem og kastet sine stråler mot oss. For en følelse! Utrolig hvor glad man kan bli av å endelig få se sola etter mørketida! For min del har jeg ikke sett sola siden i  midten av november, over 2 og en halv måned uten sol.

Vår glødende venn kom opp mellom Miseryfjellene og Antarcticfjellet, før den fortastte sin ferd over- og forbi Antarcticfjellet. Sola kunne enda sees på stasjonen da klokka var rundt 13 i dag. Hele solskiva kom etterhvert frem fra bak fjellene, men da hadde jeg gått på jobb. Så utrolig deilig det er at det nesten ikke blåser og at det ikke er snøbyger og godt å få se litt himmel! Snakk om at dagene vi nå har foran oss skal nytes! -uvær blir det snart nok igjen. Nå venter turlivet!

Jadaaa, de aller-aller første solstrålene for i år! Klokken 1059!
Midtpunktet. Artig å kaste skygge igjen!
Glad på solekspedisjon
Stasjonen i sol, for første gang i år.
Litt surt var det
Smilet må brettes fram!
Miseryfjellene til venstre, Antarctic til høyre..