Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

tirsdag 29. mars 2011

Luggeføre og gnagsår

Før forrige helg la vi ut på tur igjen. Denne gangen var det Skutilen vi skulle besøke, vi samler stadig nye hytter til Kjentmannsmerket. Vera, Marius og jeg la ut til skis etter lunsj på torsdag. Eerkki, Tassen og Aki var selvfølgelig med. Aki for anledningen med kløv påmontert.

Vi la i vei i en liten kuling etter lunsjtid og måtte via Midtpunktet for å kunne forsere vinteråpnede elver. Planen var å legge turen innom Røyvasshytta for en liten rast, før natten skulle tilbringes på nevnte Skutilen.

Det viste seg etterhvert at all skismurning jeg har hatt på skiene denne sesongen kom til plutselig heder og verdighet igjen, det kjentes strengt tatt som om all skismurnng som noensinne har besøkt mine ski tok en saftig og grundig gjenvisitt! Det utviklet seg til å bli et veritabelt luggeføre og klabber dannet seg uansett om jeg gled på skiene så godt jeg bare kunne. Vera opplevde det samme med sin gamle rødsmurning, men klarte til en viss grad å holde klabbingen, og i hvert fall moralen, i sjakk med intens gliding på skia. Luggeføre får ofte bivirkninger. I dette tilfellet ble  bivirkningen for min del gnagsår, med påfølgende synkende fremdrift og -optimisme og litt vondt i viljen. Kjenner fort at jeg blir litt "Lise, fire år" inne i hodet når skiene fungerer dårlig!

Da vi etterhvert kom frem til Røyvass, besluttet vi, etter benkeforslag fra meg, å droppe Skutilen denne gangen. Kulingen fra nord skulle fortsette å komme fra nord, noe som betydde at vi ville få gleden av en hjemtur i motvindskuling. Valget om å gå 8 km i motvind, kontra 12 km i motvind føltes lett å ta der og da, med de nevnte ferske gnagsårene og den vonde viljen. Turkompisene lot seg lett "overtale" til å overnatte på Røyvass i stedet. Fint for meg.

Det tok under to timer å fyre hytta opp til 20 plussgrader. Vi la inn en liten snaps da temperaturen passerte 0 grader. Varmet godt! Tassen stilte seg en smule undrende til at han ikke fikk være inne i hytta denne gangen. Han fikk mast seg til å ligge i vindfanget; han har jo så dårlig pels, stakkar!

Røyvass er som kjent ganske liten, med kun to soveplasser i tillegg til ett liggeunderlag. Med bare to senger, skulle det vel bare mangle at ikke ungdommen fikk plass i de myke sengene, slik at Vera, som strengt tatt er den sprekeste av oss, fikk ligge hardt og godt på gulvet. Hun insisterte og fastholdt dagen etter at hun at hun hadde sovet som en stein oppå liggeunderlag, sammenrullet gulvmatte og en ekstra sovepose!

Vi fikk en fin tur hjemover. Gnagsår var tapet, ski var skrapet og stemninga var god. Vinden midt i mot leverte varene, men man har da egnede klær og godt utstyr! (Marius er spesielt godt utstyrt med "Darth Wader"-facemaska si!) 



Åpen elv! -ved Midtpunktet. Rart!
Litt bakkefokk
Ganske mye stein. De som lager ski skal jo også tjene penger..
Aki er så fin og flink med kløv!
Fotografen håpet Aki igjen skulle prøve å komme inn i huset med kløv på. Ble ikke noe av det!

tirsdag 22. mars 2011

Melk, gulrøtter og litt kinakål

I går hadde vi første "ordentlige" besøk på ganske lenge.Vi har hatt et kjapt fuelingsbesøk av Sysselmannshelikopteret og Sjøbjørn har vært nede i havna med forsyninger til oss, men det var bare korte besøk og jeg så dem bare på avstand. Jeg så i grunnen mest til de oransje teletubbydressene alle ikler seg når de besøker oss og ikke så mye til "folk". Jeg har altså ikke sett andre folk "på ordentlig" siden 15. februar. Det går i grunnen veldig fint å ikke se så mange andre, mye underholdningsverdi blant mange av besetningsmedlemmene!

I går var altså Airlift sitt crew innom. De lempa av passasjerene sine på Nordpunktet og senere på Midtpunktet, for at disse skulle få utført service på diverse installasjoner og tok ventetida her hos oss.

Vi fikk noen liter melk og litt grønnsaker med helikopteret. Flaks at melka slapp å betale for helihaiken, da hadde litersprisen kommet opp i "en del" tusenlapper.

Utrolig godt med melk når man ikke får det hver dag! Det var ikke direkte feil med litt salat, agurk og tomat til lunsjen heller.  For øvrig føles det ganske luksuriøst å drikke melk som ikke har gått ut på dato. En ting jeg har lært her oppe, er at best-førdato er høyst veiledende, også på melk. Uåpnet holder faktisk en pakke helmelk mer enn 14 dager over utløpsdatoen om den har vært kald hele tida! Hadde aldri trodd at jeg skulle innrømme noe slikt!

For øvrig lever vi herrens glade dager kostmessig. Kokkene lager supergod mat med det de har av råvarer og jeg ser litt mørkt på å måtte "smøre brødskiva mi sjøl" en gang i en ikke altfor fjern fremtid.

Takk til Airliftfolket for hyggelig besøk!

Vegmelding fra Ishavet

Det meldes om at sykkelrute nr 1 på Bjørnøya, er midlertidig stengt grunnet flom og isgang. Elva har valgt å ta en ny retning, i et nytt, alternativt elveløp. Det finnes muligens omkjøringsmuligheter, men disse er ikke funnet eller skiltet. Kolonnekjøring og -sykling er lite aktuelt, men vurderes fortløpende. Støvler vil kunne være egnet fottøy i området, men på eget ansvar. Det rapporteres for øvrig at isgang og flom ikke har hatt konsekvenser for flaggrutinene på stasjonen.





Mer fuglenytt! Nå; Polarlomvi!

Da har også polarlomvien funnet ut at det er en god idé å vende nebbet mot nordlige egner. Skjønt, jeg lurer på om de kanskje angret litt akkurat i går. Det var riktig surt ute med stiv-, på grensen til sterk kuling, og opp mot liten storm i kastene. At det var snøfokk og syv kuldegrader gjorde kanskje ikke utelivet mer forlokkende.

På fredag gikk vi østover langs brinken forbi Måkestauren, nesten helt bort til Den engelske staur. Skiføret fra tidligere samme uke, hadde tint helt bort på rekordfart og vi gikk på beina. Skiføret er for øvrig tilbake igjen i dag, mandag. Endringer skjer fort i ishavet!

I fjellet under brinken borte ved Måkestauren ble Vera oppmerksom på en liten koloni Polarlomvi, eller Uria Lomvia som de heter på latinerspråket. Et kjapt estimat sa mellom 30 og 40 fugler. Polarlomvien er altså andre nye fugleart for sesongen på få dager! Stor stas, synes jeg!

Havhest, Vera og Eerkki.
Polarlomvien havna i 2010 på Rødlista, eller "Norsk rødliste for arter 2010". Det betyr at arten er truet og at den heretter vil få et strengere vern i følge Norsk Polarinstitutt, selv om Svalbardbestanden er estimert til å kanskje være ca 600 000 par. Polarlomvien er litt mindre enn Lomvien. Den er litt mer kompakt og blir 39-43 cm lang. Den veier mellom 700 og 1200 gram og kjønnene er helt like av utseende. Lomvi og Polarlomvi likner ellers ganske mye på hverandre, en av forskjellene er at Polarlomviene har en hvit stripe langs nebbet. Skillet mellom svart- og hvit del av fjærdrakten er litt mer "uryddig" hos Lomvien, mens hos Polarlomvien ser vi dette som ei ganske ren stripe.  

Polarlomviene hadde vaglet seg på noen riktig små berghyller og var ganske skye da jeg ålte meg på magen frem mot kanten for å ta bilder. Én etter én tok de til vingene og forsvant ut på havet. Jeg fikk likevel et par ganske nære bilder. Gleder meg til enda flere fugler kommer, må nok begynne å bære med meg det store kameraobjektivet nå! -viktig å alltid være beredt.


Storhavet, midt i mot. Slutter aldri å la meg fascinere
Her spirer og gror, allerede! Tror kanskje det er Rødsildra, dette..
Hull i fjellet!
Alltid en utfordring å fotografere når bikkjene er med!
Terassebosetting

Hyyysssssjjjj! Her nede er de!!
Måkestauren
Hundene er litt "invaderende" av og til, men veldig hyggelige

Nordpunktet

Holke
Lite skiføre

mandag 21. mars 2011

Fuglenytt, naturdusj og gaver fra havet

Selv en vindfull tur på Gravodden i forrige uke, hadde sitt å by på av fuglenytt og opplevelser om man hadde sansene med seg. Utenfor ytre del av odden, fikk vi se årets første teist ligge og duppe. Talte 8-9 stykker og ble veldig glad! Typisk at jeg bare hadde med meg kompaktkameraet. Dét ble jeg ikke fullt så glad for. Legger du til godviljen, ser du at det er, nettopp, teist på bildet. Teisten er så flott! -den er svart med små hvite flekker på sidene og har knallrøde "støvletter" på seg. Den er veldig tillitsfull og er superlett å komme innpå om man for eksempel padler kajakk.

Havet skjenker både rekved og søppel, vi plukket med oss litt glass- og plast i beste miljøånd. Etter lang tid med mildvær, hadde det dannet seg en flott smeltevannselv ned fra odden. Timing måtte til for å komme tørrskodd forbi den og bølgene som slo inn over stranda.

Havet gir!

lørdag 19. mars 2011

Finnmarksløpet og sofamushing

Den siste uka har det vært lite blogging og lite lyd fra min side. Det har hatt sin naturlige forklaring i at jeg har vært fullstendig oppslukt og fortapt i Finnmarksløpet. Det startet lørdag 12. mars fra Alta og vinneren på 1000 kilometeren, Roger Dahl, gikk i mål klokken 2212 torsdag 17. mars. Det kalles å være "sofamusher" å følge hundeløp på denne måten via PC-skjermen og internett. I år har jeg vært en ekte, og en ganske manisk, sofamusher! De andre på holmen har, uansett interesse, fått nyhetsbulletiner fra løpet flere ganger om dagen. På slutten nærma jeg meg musearm og betent skulder med stormskrit. -ville det vært å betegne som en idrettsskade, i så fall?

Roger Dahl, selveste Mr. Finnmarksløpet vant i år 1000-kilometeren, til min og mange andres store glede. Dahl har startet i Finnmarksløpet 25 ganger tidligere og planlegger nå å trappe ned.

Jeg gleder meg til å følge Finnmarksløpet også i årene som kommer, men satser da på å være tilbake enten som frivillig eller som handler, slik jeg har vært de siste årene. Finnmarksløpet er et ekte vintereventyr, man blir bitt av basillen!

Etter lange og slitsomme døgn for kjører, hunder,teamet hans og ikke minst for alle oss sofamushere, gikk altså Roger i mål som nummer én torsdag kveld. Skulle gjerne vært i gågata i Alta da det skjedde, men jeg spretta Cavaen, vifta med flagget og feira så godt jeg kunne herfra.

Gratulerer, Roger og alle de andre i teamet ditt! -og tusen takk for at vi fikk være med på en utrolig spennende tur!

Frisk kuling, flau storm eller hvordan var det?

Vindstyrke øverst til høyre, vindkast vises som "FG"
I det siste har det blåst friskt her på Bjørnøya. For det meste har vi i den senere tid hatt sørlig og sørvestlig vind, avbrutt av noen små runder med nordlig og nordaustlig. "Det blåser alltid en vind" er et ordtak som i høyeste grad er gyldig her på holmen.

Alt under liten kuling telles nesten ikke lenger. Her gås ofte tur også i sterk kuling, selv om turen da ikke blir så veldig lang. Artig å kjenne elementene på kroppen! Mange regner vindstyrke om til knop, luftfarten gjør det fremdeles, jeg holder meg på privaten til sekundmeter og til beaufortskalaen.

I går hadde vi den sterkeste vinden jeg hittil har opplevd her oppe, med liten storm og sterk storm i kastene. Stasjonens vinduer er ikke akkurat vindtette, så man hører godt at det er mye vær utenfor og når noen åpner døra i én ende av bygget, kjenner man "suget", eller skal man si undertrykket, gjennom store deler av huset.

Vi var litt spente på hvordan det skulle gå å slippe ballong i liten storm, men det gikk bare godt. Ballongen føyk avgårde uten problemer.

Kan føye til at det, natt til søndag kom en liten storm forbi. Da hadde vi 24.5 m/s i middelvind en liten stund og 31.5 i vindkast. Det tilsvarer Full storm med sterk storm i kastene. Orkan begynner med 32.6 sekundmeter. Denne stormen var av det kortvarige og intense slaget. Før natten var over, var vinden nede i et par-tre sekundmeter igjen!

Gjør klar til slipp
Vinden tar tak
Avgårde! -så lett kan det gjøres, selv i liten storm!

torsdag 17. mars 2011

Bursdagsfeiringsfestivitas og hurramegrundt!

Jeg var første bursdagskandidat blant besetningen denne sesongen. Mange av de andre har sørget for å gjøre seg ferdig med bursdager før de kom opp. Jeg hadde flaks i forhold til turnusen og gikk på fri om ettermiddagen på bursdagen. Venke "beordra meg" på fri og tok over vakta allerede fra middag.

Bursdagsbarnet fikk velge hva vi skulle ha til middag og valgte torsk i fyldig tomatsaus. Staten er raus og bidrar med vin til maten og ei lita flaske attåt på slike dager.

Noen hadde pynta bordet flott og taket var fullt av ballonger. På lugardøra mi hang det forresten en haug med ballonger da jeg stod opp om morgenen! Fikk overragt ei flott veggklokke som stasjonssjef Ted hadde laget på sløyden. Han holdt tilogmed en liten tale! Vera hadde laget et utrolig flott bokmerke som jeg fikk sammen med utsøkt sjokolade. Ei vinflaske kom også min vei. Veldig stas!

Kaker hadde vi allerede til 15-kaffen, selv om ikke øya er full av kakemonserm, akkurat. Det er første gang jeg opplever at kake blir kastet etter noen dager, slikt har aldri skjedd i min familie! 

Resten av kvelden forløp i lystig og lett lag, med både skryting og lyging innlagt. En liten quiz ble det også tid til, før bursdagsbarnet ble så sliten av alle inntrykkene dagen hadde bydd på, at hun stille og rolig trakk seg tilbake litt utpå natten, litt før alle de andre. Festbilder verken tas eller legges ut, så dere får bare bruke fantasien og forestille dere hvor vilt det var!

Jeg vil gjerne takke de andre på stasjonen for at de, hver på sitt vis, bidro til at jeg fikk en super bursdag på ishavsøya!


torsdag 10. mars 2011

Røyvass og Mjugsjø

I "jobben" med å bestå kjentmannsprøven, var det tidligere i uka på tide å komme seg avgårde igjen. Meningen var at vi skulle dra til Skutilen og ha ei overnatting der, men ettersom vi først startet ved 15-tida om ettermiddagen, falt valget igjen på den koselige Røyvasshytta.

Tassen hadde vært på lang tur tidligere på dagen, men lot seg lett overtale til en tur til. Han var ikke spesielt vanskelig å be da han fikk tilbud om å være innehund på toppen av det hele. Det er tydelig at han har fått lov til det også tidligere, så "hyttevarm" som han var!. Han gav sågar uttrykk for at han ville opp i senga, men der går grensen! Som takk for at han fikk være inne, underholdt Tassen med snorking enhver gammel mann kunne misunt ham. 

Dagen etter gikk vi innom Mjugsjø på veg hjem fra Røyvass. Mjugsjø er den mest trekkfulle av hyttene vi har besøkt så langt, den kunne strengt tatt trengt litt oppussing; såkalt ekstrem oppussing.

Nå er det bare to hytter igjen på Kjentmannsprøven, mens samtlige fjelltopper venter på besøk. Tindebestigerdiplomet må så klart erverves og fortjenes!

Røyvass
Tassen var lett en innehund
Deilig foran varm ovn!
Ikke fullt så varm ovn..
Fin utsikt, i alle fall!
Mjugsjø tåler en lett oppgradering!

Byvandring

På vei hjem fra Kapp Levin, gikk vi innom den gamle gruvebyen Tunheim. Et spesielt sted med masse historie. Har tidligere skrevet litt om Tunheims historie, men gjentar kort; Bjørnøen AS brøt ut ca 116 094 tonn kull mellom 1916 og 1925. Mellom Tunheim og Austervåg ble det bygget en 1200 meter lang jernbane beregnet for kulltransport. Kullet ble skipet ut fra Austervåg.


På det meste overvintret 182 personer og anlegget bestod av 25 hus. I 1919 ble det opprettet en radiostasjon og i 1923 en meteorologisk stasjon. Under 2. verdenskrig ble Tunheim evakuert og ødelagt av de allierte. Etter krigen, i 1947, ble kystradiostasjonen og den meteorologiske stasjonen flyttet til Herwighamna, der den nå ligger. Kystradiostasjonen har fra 1996, vært fjernstyrt av Telenor Maritim Radio sin bemannede stasjon ved Bodø radio.


Kan nevne at styret i AS Bjørnøen er identisk med styret i Kings Bay AS i Ny Ålesund og at Bjørnøen AS er administrativt underlagt Kings Bay AS. Et statlig drevet selskap. Det er Bjørnøen AS som eier all grunn og noen få kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya. Bjørnøen AS ble overtatt av staten i 1932. Værvarslinga for Nord-Norge leier grunn av Bjørnøen AS til den meteorologiske stasjonen i Herwighamna. 


Tunheims siste innbygger het Jan Jebsen, fra Bergen, født i 1921. Han kom til Bjørnøya sommeren 1947 og hadde til hensikt å undersøke hvilke muligheter som fantes for ny drift ved det nedlagte gruveanlegget. Jebsen fikk konsesjon for prøvedrift fra Bjørnøen AS mot at han betalte kr 1,- per tonn. Jebsen er en del til og fra de neste årene. Sommeren 1948 har han med tre menn til å jobbe sammen med seg, våren 1949 kommer han opp igjen alene. Høsten 1949 reiser han ikke ned og overvintrer på Tunheim. Våren 1950 skjer ei ulykke, Jebsen er i Herwighamna, han låner ei "spissa" for å ro til Tunheim etter kull og diverse andre ting. Han blir aldri sett igjen. Båten ble funnet like ved den Engelske staur, hvelvet. Jebsens foreldre, Ester og Jens August Jebsen, opprettet et fond til minne om sin sønn. For en del av disse pengene ble det kjøpt inn bøker og to bokskap. Bjørnøya Meteorologiske stasjon sin første boksamling. Bokskapene med innhold står i dag i peisestua her på stasjonen. Kilde i det siste avsnittet, er Oddmund Søreide sine memoarer. Søreide hadde flere sesonger på Bjørnøya Meteorologiske stasjon.











Hus med betydelig potensial
Havutsikt og ingen gjenboere.
 Svært god ventilasjon
Rustikk ovn til vedfyring

Utendørs boblebad



Noe oppussing må påregnes

Nært til kollektivtransport
Jernbanesporet kan brukes som tursti
Utskipningshavn like i nærheten.