Håper naturligvis å treffe på noen litt mere livlige skapninger oppe i Ishavet, men kjenner at det i grunnen ikke er så voldsomt om å gjøre. Leste i en tidligere Bjørnøyablogg at det finnes to typer folk på øya; de som har sett isbjørn og de som "desperat" håper på å se en. Jeg skiftet status til "har sett" i 2008 og så på nytt nå i sommer, og føler meg relativt rolig på isbjørnfronten. Heldigvis!
Nå er vi ferdige med Met-kurset, eller kurset i å lage SYNOP-er og METARer. En såkalt Synop er ei lang tallrekke som dannes av observasjonene vi og maskinene gjør/måler og som sendes ned til Met hver time. En METAR er enkelt sagt en værmelding til de som skal fly og står for "MÉTéorologie Aviation Regulière", som er fransk og forklarer seg selv passe godt. Kurset har vært utrolig interessant og lærerikt. Til tider har det kokt godt oppe i hodet mitt, det er ikke lett å klassifisere skyer sånn helt uten videre; de skal deles inn i lave, midlere (mellomhøye) og høye skyer. Hver av disse deles igjen inn i 9 og får navn og nummer etter hvordan de ser ut. Rene lekseprøven dette! Folka på Meteorologisk institutt er utrolig imøtekommende og svært dedikerte til faget sitt, for øvrig et veldig spennende og vanskelig fag. Jeg skjønner godt at værmeldinga ikke alltid slår til, jeg!
Værobservasjon fra toppen av Meteorologisk institutt |
Jada, høye åttere, eller noe.. En vei å gå enda. Whatever |
Utrolig mange av de vi har møtt har vært i Ishavet på ett eller annet tidspunkt. Noen har bare vært korte turer, andre har vært i årevis til sammen! I dag traff vi en kar som visstnok har tilbragt over 11 år tilsammen på Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen. Imponerende! Tipper han har mange gode historier på lager!
I morgen skal vi endelig møte de syv siste av våre "medovervintrere", og de to siste av de som skal til Hopen. Gleder meg veldig til å hilse på og er überklar til å komme meg oppover nå. Etter planen mønstrer vi på KV Senja lørdag formiddag og kaster loss med kursen rett nord i løpet av samme formiddag. Jeg tar avreisetidspunktet med en god klype salt; man vet aldri hva som kan skje før man endelig kommer seg avgårde.
Skepsisen jeg hadde rett før avreise er som blåst bort, i alle fall 99% av den. Nå gleder jeg meg bare utrolig mye til å endelig komme meg nordover. Tanken på å være "innesperret" på ei øy langt fra det meste kan kanskje skremme de fleste av og til. Som sagt; nå gleder jeg meg. Gleder meg til å sitte i godstolen med beina i vinduskarmen og se utover isen eller havet. Noen har fortalt meg om godstolene, utsikten og vinduskarmene. Passer meg perfekt, kjenner jeg!
Det bra at du har guts, stå på Lise hvær ei linja blir læst.
SvarSlett