Lauga besetning

Førstekokk og bademester

I går var det tid for å innvie badestampen for den badeglade delen av besetningen. Førstekokken trosset isnende vind, sliten kropp og tekniske utfordringer og fikk gjort klar badestampen.

Et godt stykke utpå kvelden kom endelig gladmeldinga; "Nå er det 38 varmegrader i vannet". Fem av oss hoppa i badetøy, slengte rundt oss, og av oss, badekåpa og kom oss oppi installasjonen. Det vil si; jeg forsøkte å ta stilige bilder av badende besetning i nordlys før jeg kravla opp i pølsekokeren. Det viser seg at det ikke er spesielt lett å bedrive vinterfotografering iført slåbrok og sandaler, særlig ikke når det blåser liten kuling.

Bølgehøyden i stampen var minst en halvmeter, det kunne meldes om lokal frostrøyk og vanntemperaturen sank på rekordfart til fattige 32 grader. 32 grader er ikke så varmt, spesielt ikke når man kjenner kulingen i nakken. Vi savna vindskjerming, men innser at det vel ikke er verdens beste idé å skjerme seg mot bamseutsikt.

Joda, litt nordlys klarte vi å fange!

Etter relativt kort tid, ble stampen bytta ut med ei varm badstue. Første prøvebad unnagjort. Vi lærte opptil flere ting; det er lurt å begynne stampfyringa tidlig på dagen, det er lurt å ikke ta med seg badekåpa ut til stampen om man ikke har lyst å løpe etter den når den blåser avgårde, det er lurt å vente med å fyre i stampen til det er planlagt å skulle blåse mindre enn liten kuling, det er lurt å ha nesten 40 grader i vannet når man begynner.

Iskanten og iskartet

Klikk på bildet for større versjon!

Et kart som får stadig større oppmerksomhet her på holmen, er iskartet. Kartet som forteller om hvordan isforholdene er rundt Svalbard. Isbjørnen følger ofte iskanten nedover og iskanten har nærmet seg oss ganske mye de siste dagene. For øyeblikket er det is helt ned på rett under 75 grader.

Når man tenker på at vi befinner oss på 74°30′ N 19°00′ Ø her på stasjonen, så er det ganske nært. Ett breddeminutt tilsvarer ei nautisk mil=1852 meter. Sier vi at det er rundt 25-30 breddeminutter opp til isen nå, slik det ser ut til at det er, snakker vi altså om 46-55 kilometer, kanskje mindre. Kan være greit å vite at det er forskjell på bredde- og lengdeminutter. Et lengdeminutt, altså de som går øst-vest på kartet, er ikke ei nautisk mil, men varierer i lengde i forhold til avstanden fra ekvator. Som en kuriositet kan nevnes at et lengdeminutt på høyde med Bergen vil være ca halvparten så langt som et lengdeminutt ved ekvator!

Det er allerede spådd at det kommer til å være et godt isår denne sesongen, blir interessant å følge med fremover! Du kan selv følge med på Met sitt iskart her!

Den lille grå prikken midt i Barentshavet er Bjørnøya. Streken som går like ovenfor Bjørnøya er 75-graderen. 

Faktum er i alle fall at vi nå er enda litt mer på alerten i forhold til bamsen. Ikke vits å plassere seg selv i en vanskelig situasjon ut av ren toskskap. Rifla, signalpenna og sambandet er med når vi forlater det aller nærmeste nærområdet.

Er sikker på at det blir masse isbjørnbesøk på Bjørnøya i vinter, med tanke på hvordan isforholdene tegner til å bli..Fortsetter vinden å blåse fra nord og nordøst, slik den gjør nå, beveger isen seg raskt sørover og sørvestover i lende.

Sjelden med isbjørnbesøk før jul, men kanskje i år?! Hvem kommer først, sysselmannen eller isbjørnen? Julehelikopteret med "læinsmainn og præst" og deres følge skal, etter planen, komme på besøk den 17. desember, men dét er en annen historie.

Aurora Borealis

Endelig kom det litt klarvær og med det litt nordlys. Gleder meg til å lære mer om nordlysfotografering utover vinteren og tar veldig gjerne i mot gode tips og triks!

Lur som en rev

Æ-bæ! Kan ikke ta meg! Tassen ertes

Er man rev og stasjonert på Bjørnøya, lever man på mange måter et bekymringsløst liv uten så mange andre fiender enn den lange, kalde vinteren. Ingen revefangst på Bjørnøya. Om sommeren bor reven midt i matfatet; et av den nordligste halvkules største sjøfugl-hekkeområder byr på fjærkledte festmåltider stadig vekk.

Om vinteren skal polarreven kunne leve godt av det den sanka og gravde ned om sommeren om den gidda å gjøre en innsats. Alternativt kan den velge å prøve å drive stasjonens hunder til vanvidd ved å tuske til seg maten deres. De lurer til seg smuler fra hundenes matfat, og ser ut til å ha lært seg foringstidene allerede! Luringene vet helt tydelig alt om kjettingens lengde og  bikkjenes akselerasjonsevne og utnytter det til fulle.. Det er komisk å se hvor frekke de er; noen ganger er de helt borte i hundehusdøra. Er sikker på at de på sitt utspekulerte revespråk peker nese og geiper til stakkars Aki, Eerkki og Tassen, før de med lynets hastighet hopper sidelengs ut av bikkjenes aksjonsradius om noen av dem skulle orke å gjøre et forsøk på å ta dem. I går var det ikke mindre enn fire luringer rundt stasjonen, akkurat i ettermiddag var det bare én. Men han var til gjengjeld noe av det frekkeste jeg har sett! Klarer vi å bli kvitt de hvite pelsballene? Fornøyelige og fine er de, men de kunne kanskje finne seg en annen spiseplass, selv om det vel strengt tatt er vi som er på besøk her..

Nærmer seg Eerkki

Noen bilder fra området

Vi kom oss ut en formiddagstur i dag også. Vi gikk østover, til Posadowsky. Ikke lange turen, bare en liten kilometer fra stasjonen, men flott likevel. Etter mange dager og netter med snø og masse vind, var det i dag nesten "vindstille" og faktisk litt klar himmel å se mellom skyene. Hundene fikk løpt av seg litt og var tydelig like glade for lufteturen som det vi var.

Etter mange dagers usynlighet, kunne fjellene i sør endelig skimtes igjen. Sørhimmelen er mye lysere enn nordhimmelen, naturlig nok, men å kalle det lyst ute, er å dra det langt. Fikk tatt noen bilder ute i dag, når det ikke blåste så mye, slik at det kanskje er mulig å danne seg et lite inntrykk av hvordan det ser ut her vi bor nå.

Stasjonen sett fra Posadowski. Kaiområdet til høyre.

Østover sett fra Posadowski. Ikke så gode landingsmuligheter for båt..

Østover fra Posadowski. Flatt og bratt!

Hangaren til høyre, med treningsrom og mange andre fasiliteter "ballongslipprommet" til venstre.

Onanibua. Ja, for den heter så! Like sør for stasjonen.

Stasjonen sett nordover. Laaang korridor mellom Hovedbygg til venstre og hangar som er ute av bildet til høyre.

Stasjonen. Peisestua nede til høyre. Soverom oppe. Sett mot sør.

Bjørnøen kroppsbyggeri

Treningsbua er lokalisert og tatt i bruk. Ei glimrende tredemølle, to sykler, en romaskin, et multiapparat og masse frivekter. De som liker å løfte kroppen opp og ned etter armene har en "device" oppe på veggen de kan gjøre dét med. En sånn stor ball og ei gymmatte for yoga- og andre øvelser følger også med. Fint det, så man kan ta vare på karma og rotchakra og sånne viktige greier!

Styrkerommet er i grunnen stort nok og godt nok for de flestes smak. At det til og med er egen Ipod-kopling og høyttalere på tredemølla, trekker helhetsinntrykket klart opp. Om det skulle være noe som trekker ned, må det være at rommet tidvis har ganske høy dørstokk, at det er vanskelig å finne og at veggene OG taket er malt i syrin! 

Selveste Kjøkkensjefen!

Vi har to flinke kokker som lager mat til oss her oppe på holmen i Ishavet; de steller utrolig godt med oss og maten er prima! Alle er fornøyde og glade, i hvert fall så lenge det kommer potedes  på bordet når det er middag.

Det er mye trivsel i god mat! Som oftest er det også en hel del fløte i god mat. Fløte=trivsel?!

Innser at det bare er å  knalle på. Det såkalte Svalbardtillegget er velkjent; det legger seg oftest ikke i lommeboka, men rundt magen. Jeg gir meg ikke uten kamp; den mølla skal få svi!

Jada, vi har masse frukt og grønt også. Foreløpig!