Vi hadde altså besøk av det "verdensberømte" Julehelikopteret i dag! Verdensberømt blant polarboms, ishavsgaster, fangstmenn, Svalbardianere og andre med blikket vendt mot nord, i alle fall!
De siste dagene har det vært til dels hektisk aktivitet her på stasjonen, med julebrev og -pakker som skulle gjøres klar til avreise. Siste muligheten for å sende post, før et stykke ut i januar, var i dag.
Innrømmer at jeg gleda meg til vi skulle få besøk. Da det nærma seg tiden, gikk jeg som ei lita jente fra vindu til vindu og kikka mot nord. Der! -rett før klokka 1145, ser vi endelig et lys bryte gjennom skyene. Like etterpå lander Sysselmannens (og Air Lift) sin Super Puma på helipaden like nedenfor stasjonen. Ut vrimler redningsdraktkledde mennesker, pakker, nelliker og ferskmat. Stas! De brukte over 3 timer ned hit fra Longyearbyen, i sterk motvind.
Mer enn dét nådde jeg ikke å få med meg før pliktene kalte for ei stund; jeg måtte gå på sonden og gjøre et av døgnets fire ballongslipp. Ballonger og obser går naturligvis sin vante gang, uansett hva som ellers skjer.
Ombord i helikopteret var Sysselmannen, noen av hans medarbeidere, presten, crewet på Super Pumaen, en journalist fra Svalbardposten og et par til; tolv i tallet. Det var ikke så lett å få oversikt over hvem alle representerte, siden jeg kom litt sent inn i svingen, men jeg fikk da hilst på alle.
Etter lunsj fikk de shoppingglade besøke det lokale kjøpesenteret, før det var tid kaffe og andakt. Vi sang julesalmer og juleevangeliet ble lest, før presten og sysselmannen sa noen ord. Ei av de som var med, sang Trygve Hoff sin "Nordnorsk Julesalme" for oss. Vakkert sunget og nydelig tekst! (ganske så gåsehudvakkert, for min del!)
Etter den lille andakten, var det snarlig avgang. Alle hoppa i teletubbydraktene sine, klatra inn i jernkråka (eller skal man si jernvepsen?) og forsvant til himmels. Får håpe de fikk medvind hjemover!
Umulig å si når vi neste gang får besøk og av hvem. Kystvakta bruker å stikke innom i ny og ne med post og ferskmat til oss, men også for å kjenne land under beina, for å shoppe på det nevnte shoppingsenteret og for å bli ekslusivt medlem i Bjørnøya Nakenbadeforening. Helikopterfolk av ulike slag stikker også innom av og til. Vi kan bidra med fuel, mat og andre fasiliteter om de skulle ha behov for det når de har oppdrag i området.
Ser forresten en båt som ligger et stykke utenfor her. De har hengt rundt her det siste halve døgnet. Artig å se lys fra annet enn stasjonen og mastene på øya!
 |
| Endelig har jeg sett lyset! |
 |
| Der kommer de! |
 |
| Jubel! |
Gleder meg til å se hva som ellers har kommet i posten! Mange pakker og noen brev, sier ryktene! Heldigvis har vi kvelds- og nattåpent postkontor her oppe, post ved butikk. Butikken er for øvrig også døgnåpen og garantert køfri. Tusen takk til Elin som var litt julenisse og varme hilsner til hennes kollega som hadde sendt med flere utgaver av A-magasinet! Takk i grunnen til alle som har sendt oss pakker, brev og fine ting, både til oss privat og til oss på stasjonen! Og tusen-tusen takk til alle som besøkte oss i går og som med det brakte julestemningen til oss!
Nå sitter jeg her og lurer litt på hva som skjedde, mens ishavsroen igjen senker seg over folk, hunder og rev. Ja, sikkert over bamsen også! Ishavsro, nå med et hint av julestemning!
Solstitium, som det heter på latin, blir feiret mange steder i verden, av mange for å hylle solguden. Vi hyller naturligvis også sola her oppe og feiret i dag med "Solkake" til 3-kaffen! Vi koser oss og nyter denne tida med lite lys, men gleder oss unektelig til å se sola igjen og til å få litt større bevegelsesradius. 
