Teist

Teisten, atlså! For det meste ligger de på sjøen og dupper, eller de flyr rundtomkring. Fin og svart og med knallrøde støvletter, selv om man ikke ser så mye til støvlettene akkurat her! Endelig var det et par stykker i fjellveggen! 

Plutselig snek det seg inn en havhest også! Luftens akrobat!

-og et ærfuglpar. De skal snart begynne å lete etter fine steder til reiret sitt.

-og sannelig dukka det ikke opp et par lunder og en alkekonge også. De er så fine, der de klorer seg fast i fjellveggen og flagger for "det gode naboskapet".

En eksotisk fuglegjest! Fuglenytt!

Med Vera i nærheten, kryr det virkelig av nye fuglebekjentskaper! Hun har alltid et våkent blikk etter våre fjærkledte venner og kan utrolig mye om dem. Jeg er den ivrige lærlingen som suger til meg ny fuglekunnskap som en liten svamp.

I dag var det plutselig en ny fugl utenfor stuevinduet; en Kjernebiter, eller en Coccothraustes Coccothraustes. Den var visst observert i går også, men da uten å bli gjenkjent. Kjernebiteren er i følge Svalbardbirds sin artsliste en sjelden gjest. Sist den er rapportert var i 2006. Kjernebiteren er i finkefamilien og har et ekstremt kraftig nebb, den kan generere over 50 kilos kraft og beskrives som en flygende nøtteknekker! I følge fugleboka hekker den i løv- og blandingsskog, fortrinnsvis i eldre edelløvskog med rikt innslag av eik, hvitbøk, bøk, ask og alm. Den tiltrekkes også av frukttrær, særlig kirsebær. Den arme kjernebiteren er enten er veldig-veldig mange tusen år for sent ute, eller utrolig mange år for tidlig ute, om ønsket er å finne kirsebærtrær og eik på Bjørnøya. Vi kastet ut noen gamle julenøtter til den, kanskje det kunne være fin kost?

Fugleobservante Vera har også observert ei jordugle i går og i dag. Da vi dro ut for å se etter den igjen i dag, hadde den selvfølgelig tatt seg en runde. Ikke veldig vanlig med jordugle heller her oppe. Håper å få bilder av den snart!

Det jeg imidlertid fikk bilder av i dag, var Lunden! Lunden er så fin! Blir nok noen hundre lundebilder de nærmeste ukene, tenker jeg. Endelig fikk jeg tatt et kjapt krykkjebilde også, de flyger og flyger og flyger og er ikke alltid like lett å fange med kameraet. Trenger jeg forresten å si at jeg elsker kameraobjektivet mitt? Canon 100-400; ekte materiell lykke! 

Fuglenytt fra Bjørnøya!

Fra gårsdagens tur. "Han" e ganske frisk!

Også i dag var vi ute på en liten formiddagspromenad. Det er sparsomt med lys, men jeg tenker at det er god forebygging av hvadetskullevære å komme seg ut helst hver dag, eller så ofte som mulig. Det blåser friskt, men man får bare hyre seg godt. Deilig å kjenne at det river litt i nesa! 

Trodde mildt sagt ikke jeg skulle kunne publisere noe som helst slags fuglenytt herfra før langt utpå nyåret! De eneste fuglene jeg har regna med å se på denne årstiden er Havhesten. Den tøffe havhesten med ferskvannsfabrikken på nesa og de råeste flygeegenskapene. Joda, har sett den også, kappflygende med oss da vi seilte med KV Senja nordover. Etter at vi ramla i land her har jeg ikke sett så mye som en Havhestfjær. Ikke har jeg sett andre fjær heller, for så vidt; før i dag.

I dag har vi sett fire ulike arter på vår korte formiddagstur! Nesten ikke til å tro! Det er vel ikke akkurat god stemning å være en liten fjærball "stucked" på Bjørnøya, 74 grader nord, når det nærmer seg kaldeste og mørkeste vinteren med stormskritt? Du er ikke i ferd med å vinne det Darwinistiske kappløpet da, akkurat?! Eller kanskje jeg misforstår helt? Det er disse som er de virkelige overleverne! De gidder ikke å fly sørover, de driter i flokken og bare "chillern" her oppe mens dustene drar til syden? (Uten å dra noen sammenlikning med folk og mitt eget liv eller noe, bevares! Skulle vel ha passa seg!) 

Det første vi så var en virrende fugl under gatelyktene på kaia. Større enn snøspurv, mindre enn Havhest, tenkte jeg. Ergo; ikke spesielt mange av Svalbards fugler utelatt. Da vi kom ut på kaia, kom den tilbake og fløy akkurat lenge nok i lyset til at vi nådde å artsbestemme den til å være en Lunde! (stilige Lunden! -en av mine mange favoritter!) Eller; jeg så at den var sort og hvit og hadde tegninger ved ansiktet; Venke med betydelig lenger Svalbarderfaring var ikke i tvil; en Lunde var det! Vi så ikke noe mer til den, men ute i bayen lå det noen små dotter og duppa, fem stykker i tallet når alle holdt hodet over vann samtidig. De kom aldri nærme nok til at det var lett for meg å se hva det var, men utfra tidligere observasjoner og utfra det lille vi så; Havelle. Havella er en liten andefugl med laaang stjert. Stilig den og, i grunnen. Plutselig dukka det opp nok en fugl, like ved kaia. Nær nok til at det var mulig å fotografere den med blitz. Å artsbestemme Svalbards fugler i vinterdrakt er ikke noe jeg har gjort før, så her måtte fugleboka frem. Det viste seg å være en Teist! Enda en av de jeg er riktig begeistra for! Teisten har knallrøde og fine føtter, jeg bruker å si den har på seg røde støvletter.. Teisten er mer stilig om sommeren, dét skal den ha. Da er den nesten helt sort og har bare små hvite felter.

Teist i vinterdrakt

På vei opp til stasjonen igjen, på vår lille tur, ramla vi nesten over en liten tass som lå på broa. Den så ikke ut til å ha prikka inn toppformen, akkurat. En liten Alkekonge lå der og venta på sin skjebne og så ikke ut til å klare å ta til vingene. Jeg vet at naturen er nådeløs, men ingen av oss er vel så glade i å bli minna på det? Kjente at jeg ble Lise 7 år igjen i møte med det lille kreket; hadde lyst å putte den i ei pappkasse og ta den med inn og "berge" den. Får håpe at Mikkel kjenner sin besøkelsestid...

Alkekongen i vinterdrakt