I det siste har det kommet nye fuglearter til øya nærmest daglig. Vi er stadig ute med kameraet for å forsøke å forevige våre fjærkledde venner. Vi logger, som tidligere nevnt, en del av fugleobservasjonene vi gjør inne på
Artsobservasjoner, som er et et nettsted for, nettopp, artsobservasjoner. Nå er det ikke slik at vi skriver inn havhest og polarmåke
hver gang vi har vært ute, vi nøyer oss stort sett med førsteobservasjonene og litt til. Du kan også følge observasjonene via
dette nettstedet, som kun tar for seg Svalbard og Jan Mayen.
Alkekongen, eller "Tromsøværingen" som den også kalles, kom for noen dager siden. Hvorfor den kalles Tromsøværing? Kan det ha noe med at den er liten og bråkete og opptrer i flokk? Ikke vet jeg. Lunden, den fine, vakre lunden, har også ankommet. Jeg har ikke vært så heldig å treffe på den enda. Gleder meg til å få fine bilder av en av mine riktig store favoritter!
Storjoen er en stor og mørk "skumling" som også har kommet til hit for en stund siden. Jeg ble kjent med tyvjoen på Spitsbergen forrige sommer og er ikke videre begeistra for fugleverdenens svar på mørkets fyrste. Kjenner at jeg er forutinntatt i forhold til storjoen! Forskjellen på storjo og tyvjo er visstnok at storjoen angriper deg forfra, mens den ser deg i hvitøyet, tyvjoen foretar bakfra-angrep. Pest eller kolera? Heldigvis er joen rolig enda; hekkesesongen har ikke begynt enda.
I går ble det observert en liten flokk med Heilo like nedenfor stasjonen og i dag satt det plutselig en Tjeld like utenfor stuevinduet. Ingen av disse er spesielt vanlig på disse breddegrader. Kanskje har det vært litt for mye sørlige vinder? Kanskje klarte de rett og slett ikke å kaste seg ut av jetstrømmen da de passerte Finnmark?
Snøspurven er utrolig tallrik nå og nyter godt av solsikkefrøene vi strør utenfor stuevinduet. Artige små skapninger!
Da vi var på tur sør på øya litt tidligere i uka, så vi to stk
grågås. (Måtte bare legge inn en link her, til en utrolig vakker sang. Senk skuldrene, lukk øynene, pust rolig, lytt!) De to gjessene har tydelig valgt å fly alene, i stedet for å følge flokken nordover. Godt det finnes individualister!
Apropos individualister; svarttrosten vår holder fortsatt stand. Det har vært en håndfull ulike troster, både svarttrost og rødvingetrost, på besøk hos den, noen har forsvunnet og noen har ikke overlevd. Én svarttrost blir likevel her gjennom det meste. Den har tatt bolig i garasjen og ser ut til å klare seg fint i sin ensomhet. Kanskje den rett og slett har blitt hushai der borte, eller henger den bare i taklampa, dagen lang?
Havhesten, krykjene og polarmåkene regjerer stort på øya og er de klart mest tallrike. Rare og fine de også!
Siste: Ei stokkand, eller i dette tilfellet; en stokkand og en steinskvett ble observert nå i kveld, like utenfor stuevinduet. Rene fuglefestivalen her nå, altså! De er strengt tatt litt på villspor de også..
 |
| Kjell, eller Kjellrun har flydd litt ut av kurs. |
 |
| Tromsøværinger |
 |
| Alkekonger |
 |
| Snøtitting-snøspurv |
 |
| Grågåsa. Disse valgte å ikke fly i plogformasjon. |
 |
| Bare å øve, ikke lenge til 17. mai nå! |
 |
| Naboene nedenunder er heldigvis rolige |
 |
| Heiheiheiheiheihei! Opptatt her. fooorsviiinnnn! |
 |
| Har du hørt at... |
 |
| Hei! Lo?! |
Med Vera i nærheten, kryr det virkelig av nye fuglebekjentskaper! Hun har alltid et våkent blikk etter våre fjærkledte venner og kan utrolig mye om dem. Jeg er den ivrige lærlingen som suger til meg ny fuglekunnskap som en liten svamp.
I dag var det plutselig en ny fugl utenfor stuevinduet; en Kjernebiter, eller en Coccothraustes Coccothraustes. Den var visst observert i går også, men da uten å bli gjenkjent. Kjernebiteren er i følge Svalbardbirds sin artsliste en sjelden gjest. Sist den er rapportert var i 2006. Kjernebiteren er i finkefamilien og har et ekstremt kraftig nebb, den kan generere over 50 kilos kraft og beskrives som en flygende nøtteknekker! I følge fugleboka hekker den i løv- og blandingsskog, fortrinnsvis i eldre edelløvskog med rikt innslag av eik, hvitbøk, bøk, ask og alm. Den tiltrekkes også av frukttrær, særlig kirsebær. Den arme kjernebiteren er enten er veldig-veldig mange tusen år for sent ute, eller utrolig mange år for tidlig ute, om ønsket er å finne kirsebærtrær og eik på Bjørnøya. Vi kastet ut noen gamle julenøtter til den, kanskje det kunne være fin kost? 
Da har også polarlomvien funnet ut at det er en god idé å vende nebbet mot nordlige egner. Skjønt, jeg lurer på om de kanskje angret litt akkurat i går. Det var riktig surt ute med stiv-, på grensen til sterk kuling, og opp mot liten storm i kastene. At det var snøfokk og syv kuldegrader gjorde kanskje ikke utelivet mer forlokkende.
