Hyggelig badebesøk

Vi fikk gave!

I formiddag har vi hatt hyggelig besøk fra KV Sortlands besetning,. Vårt første besøk av Kystvakta etter at KV Senja satte oss i land for en måned siden. Det var rett folksomt utenfor Herwighamna i formiddag; KV og to andre båter lå her som lysende små nabobyer.

Rundt 20 i tallet kom i land. De fleste av dem hoppet i havet og ble således eksklusive medlemmer i Bjørnøya nakenbadforening. For egen regning føyer jeg til at opptil flere av de nyslåtte medlemmene i sitt møte med Barentshavets tempererte vann, samtidig gav oss en ny forståelse av hvor lenge et nanosekund varer. Det skal nevnes at jeg ikke har blitt medlem selv enda, det er slett ikke sikkert jeg noensinne blir det, så jeg skal ikke briske meg så voldsomt! Badetemperaturen i Herwighamna var i dag -1,9 grader. Friskt!

Havet gir og havet tar, som kjent. Velferden her skor seg naturligvis littegrann på den mangelvaren iskaldt sjøvann, også kalt Barentshavet, representerer. Vi gjør dét, i motsetning til beboerne i Bugøynes i Finnmark. Der sutrer de over at finske turoperatører tar med en haug med turister over grensa og lar dem bade i "dæmmes fjæra", uten at de lokale heltene tjener ei eneste krone på det. Slutt å surk, Bugøynes! Lag isbaderdiplomer, selg tøymerker og håndklær med logo, lag en sauna, selg varm buljong eller ta nakenbilder! Whatever, bare ikke gnell!

Ilandstigning fra Sjøbjørn

Vi holder oss langt unna buljong og nakenbilder, og er ikke mer kommersielle enn at hvemsomhelst sikkert kan få låne omkledningsrommet om de vil dyppe egget i svinkaldt vann uten vitner og diplomer. Men, har man nå engang reist helt til Bjørnøya for å naken-isbade, vil man gjerne ha et diplom!?


Det var hyggelig med besøk "utenfra". Selv om vi på ingen måte lider noen nød vi 9, er det alltid artig med en liten forandring i dagenes flyt.Vi ønsker KV Sortland god tur videre på sitt tokt og takker for besøket! Vel badet og velkommen tilbake en annen gang!

Badevitner!

Bildene gjengis med tillatelse!

Nybada!

Ikke alle hadde det like travelt på veg tilbake til saunaen!

Julefeiring i Ishavet

God jul fra oss!

Jula her oppe har blitt feiret omtrent like tradisjonelt som de fleste andre juler, vil jeg si. Så langt har det vært ei veldig hyggelig jul! Matorgien på julaften stod ikke noe tilbake fra det man kan oppleve på fastlandet og stemninga gikk fra god til enda bedre utover kvelden og natta. Natt til julaften var nissen på snarvisitt med julestrømper til alle. Sannelig kom han ikke tilbake om kvelden også, med gaver til alle sammen! Synd at yngstemann, som kanskje hadde hatt aller mest glede av nissen, var ute en tur akkurat da nissefar skrenset innom med sine skarpskodde reinsdyr.

"Nyhuset"!

Det har forresten kommet på plass nytt pepperkakehus, etter at det forrige falt sammen. Undertegnede hadde, for sikkerhets skyld, ikke noe med det nye huset å gjøre. Huset ser ut til å stå fjellstøtt foreløpig! Non-stop fikk vi helikopterlevert av Svalbardpostens utsendte medarbeider. Ikke verst!

 Vanligvis bruker jeg ikke bunad på julaften, men det var ekstra hyggelig, litt høytidelig og ganske ukomfortabelt å ikle seg en sådan her oppe. Bunaden gav rett og slett en ekstra dimensjon til julaften; jeg ble hele tiden påmint at jeg ikke trengte å spise særlig mye mer.

 I dag har tre av besetningsmedlemmene vært på en liten romjulsskitur bort til Lundenæringen. En liten runde på ca fem kilometer til sammen. Utrolig godt å komme seg ut og få litt luft i nesa, selv om det aldri blir noe mer enn skumringslys. Vi så isbjørnspor også på vegen dit, spor som sannsynligvis er nyere enn de vi så for et par uker siden. Det begynner å klø litt i turnerven nå, gitt! Klar for litt hytteliv utover nyåret.

Kjøkkensjef Steinar

Eget servise!

Julenissen stakk innom på veg fra Nordpolen!

Jensens elektriske sendte finfine julegaver! Tusen takk!

Bunadsposering! Marius og "tantene"!

Nei, dette er ikke et fellesdass!

God jul fra Bjørnøya!

Nå er det ikke lenge før jula ringes inn over det ganske land. I mangel av kirke, får vi nøye oss med å høre den ringes inn per radio. For de som måtte lure; det blir i aller høyeste grad jul her på Bjørnøya også! Nå er mye av stasjonen pynta til generell trengsel og duften av svibler, røkelse og grønnsåpe konkurrerer om oppmerksomheten. Under treet ligger en etterhvert imponerende haug med gaver og ribba står i ovnen. Etter avstemning, resultat fem mot fire, blir det ribbe i dag og pinnekjøtt i morgen.

I formiddag hadde vi gløgg og julegrøt nede i Hammerfesthuset, Svalbards eldste hus, fra 1822. Kokkene og chiefen hadde ordna så fint til oss, det var bare for oss å møte opp til dekka bord. Livet i Arktis kan ikke sies å være spesielt hardt, i grunnen. I hvert fall ikke på slike dager!

Antrekk til julegrøten var i dag den kjente Ishavsbunaden, selv om den nesten er for varm på slike dager. Vi har hatt milde og fine dager i det siste, bare noen få kuldegrader. En varm liten oase, med kulde rundt oss på alle kanter, både Hopen, Spitsbergen og på fastlandet!

Vil benytte anledningen til å sende en stor og varm hilsen til alle tidligere besetningsmedlemmer, til alle på Hopen, på Jan Mayen og på andre "utposter", til familie, til venner og, ikke minst, til kjæresten!

Tusen-tusen takk for hyggelige telefoner, pactormeldinger, mail, pakker, gjestebokmeldinger og andre hilsninger! Utrolig artig at så mange titter innom bloggen, takk for det! Ei fredelig og god julehøytid ønskes dere alle sammen!

Nord

Mitt super-favoritt dikt. Skrevet av Rolf Jacobsen. Bildet er tatt hjemme i Alta i fjor på omtrent samme tida. God jul!

Uler mot månen!

Månen er en fantastisk innretning. Jeg tror nesten jeg er litt forelska i månen, spesielt når jeg befinner meg langt inne i polarnatta og endelig får se litt av landskapet rundt seg ved hjelp av vår lysende venn. Det blir så lyst, så lyst og jeg blir ei utrolig glad jente av å få se opp på den store, runde skiva! Det er magisk når skyene endelig tar seg en liten pause og lar fullmånen skinne ned på oss. Jeg føler det som om man kan se til verdens ende og får lyst til å hive på meg skiene og legge i vei! Neste fullmåne er det på tide med en lang skitur, om været er "sånn nogenlunde".  "Lang" skitur er, så klart, relativt på ei øy som er 22 km lang og 15 km bred på det bredeste.

Vi lurte i begynnelsen på det med polarnatt, om vi har det her på Bjørnøya. Polarnatt blir av mange definert som noe man har når sola står mer enn seks grader under horisonten. Etter å ha estimert litt, har vi nå fått bekrefta våre teorier via Svalbardpostens eksellente soldata-tabeller, som de kommer med hver uke. Ut fra tabellen ser vi altså at vi har polarnatt også her, selv om den naturligvis er kortere enn i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. Per 17. desember stod sola 7.9° under horisonten på Bjørnøya, mot Ny-Ålesund sine 12,3° og Longyearbyen sine 11,6°.

Sola er tilbake her på Bjørnøya den 4. februar, en stund før Longyearbyen sin soldag som er den 16. februar og før Ny-Ålesunds soldag som er 18. februar. Nå feirer Longyearbyen riktignok ikke sin soldag før den 8. mars, det er dagen når sola skinner på den gamle sykehustrappa; mange fjell er i veien for sola den 16. februar. Bjørnøya er ganske flat, selv om fjellene i sør med sine rundt 500 meter, vil skygge bittelitt for sola når den tid kommer. Det vil vise seg hva vi ser fra stasjonen den 4. februar. Mørketida begynte for øvrig her den 7. november.

Nådde å ta noen bilder ute på tunet mens det var nesten skyfritt. Neste gang jeg gikk ut og obset, var det nesten helt overskyet igjen. Skyene er de eneste som har det travelt her oppe!

Julevinduet vårt! Adventsstjerne og juleblomster!

Belteskift og kjøretøypark

I går ble det invitert til pressekonferanse i hangaren etter 15-kaffen. Stasjonssjefen ønsket litt blest rundt sin og chiefens innsats på mekke-fronten. Pressekorpset møtte, nærmest, fulltallig opp og fikk overvære deler av en særdeles spennende belteskifteseanse på en av stasjonens snøscootere.

Anledningen ble for undertegnedes del, også benyttet til å få et visst overblikk over kjøretøyparken her på Bjørnøya meteorologiske stasjon. Det tar ikke spesielt lang tid å skaffe seg et slikt overblikk; vi snakker øyeblikk! Vi har en ET 340, et kjært minne for mang en finnmarking. De virker å være så driftssikre og udødelige at det trolig kun er dynamitt som hjelper! Utenom dét, har vi to andre doninger som også er beltedrevne og ment til å gå på snø; såkalte snøscootere. I tillegg har vi en ny og en gammel traktor. Et par båter finnes også, men de ligger på land nå. Dokk; naturlig nok.

Nesten hele Bjørnøya er naturreservat, kun stasjonsområdet et unntatt fra vernebestemmelsene. Dette innebærer at det på ingen måte er fri ferdsel med disse fartsmonstrene rundt om på øya. De kan brukes når ved og gass skal fraktes til hyttene og eller i ganske liten grad. Jeg har med ski og pulk og kjenner ikke noen stor dragning mot scooterkjøring. Har i grunnen fått kjørt av meg "dilla" for en stund siden. At både jeg og sjåføren falt av 340'en på vei opp bakken til stasjonen den kvelden vi landa her på øya, gjør ikke mitt forhold til 340'en noe bedre. Den historien skulle forresten være en hemmelighet mellom den forrige teknikeren og meg, men "noen" her på stasjonen hadde selvfølgelig øynene med seg og fikk med seg det grasiøse stuntet! Tyngdeoverføring, sa du?

Stasjonssjefen hadde følgende erklæring å komme med i anledning pressekonferansen; "Kan den/de som vet hvor 24-nøkkelen er, vennligst bringe den tilbake fort som f..?!"  

Chiefen, Henning og stasjonssjefen, Ted.

Deler av pressekorpset. Venke og Vera. "The dobbelt-V's!"

Min "venn", fartsmonsteret.

Ny- og gammel traktor.