 |
| Cruisebåten vår |
 |
| Innskrivning i manntallet |
 |
| Der gikk tampen!! |
 |
| For seint å gå i land! |
Lørdag formiddag mønstra vi på KV Senja og satte ganske fort turen nordover mot Bjørnøya. I Ulsfjorden tok de på helikopteret, som senere hjalp oss med å losse alle varene og all bagasjen fra Senja og i land på stasjonen. Jeg har blitt en smule mobba over bagasjemengden min, jeg hadde ca dobbelt så mye som de andre. Alltid beredt, tenker nå jeg og ler for meg selv. Påstår hardnakket at jeg kommer til få bruk for samtlige greier jeg har tatt med meg, selv om jeg ser at jeg kanskje kunne begrensa meg bittelitt. Ikke så lett å vite hva velferden her ville ha å by på av utstyr, så jeg tok med godt med friluftsstasj og treningsutstyr, i tillegg til at man naturligvis må ha med uteklær, inneklær, pynteklær, toalettartikler for et halvt år, et lite lass bøker og en haug med fotoutstyr.. -blir fort kilo av slikt!
 |
| Mitt første glimt av øya i havet! Ser ut som to, men bildet lyver! |
I løpet av søndags formiddag så jeg for første gang "det forgjettede land". Rett nordover kunne sørsiden av Bjørnøya sees. Jeg ble nesten litt rørt og ganske glad og måtte fotografere herligheten med ca en halv million ISO på kameraet i det skrinne lyset. Rart å endelig se øya! Etter ytterligere noen timers seilas, kunne lysene fra stasjonen sees. Ny runde med fotografering og enda mer glad jente; hoppende glad og ganske spent.
 |
| Bjørnøya meteorologiske stasjon!! |
Rundt klokka 18 søndag ettermiddag ble de første fem av oss satt i land. Planen var å ha en ultrakort overlapping med de som skulle reise hjem, bare noen timer, så vi skyndte oss opp til stasjonen for å forsøke å få mest mulig informasjon på utrolig kort tid. Heldigvis ble noen timer etterhvert forlenget til et lite døgn.
Sommergjengen og påtroppende Hopenlag forlot oss etter middag på mandag, etter å ha fått nakenbada en siste gang. Et av kriteriene for å bli medlem i Bjørnøya nakenbadeforening er at badet er bevitnet av en person av det annet kjønn; noe som har vært litt vanskelig her oppe det siste halvåret med
kun mannlig mannskap! Denne gangen slapp jeg med "skrekken"; jeg var på jobb og kunne ikke bevitne annet enn været. Ryktet sier at man visstnok får en overdose manneromper i løpet av et halvt år her oppe. Alltid en del forbifarende som kommer innom og som vil dyppe sitt nakne legeme i ekte ishavsvann! Et hektisk døgn med store mengder informasjon, men også med hyggelig selskap var over da Sjøbjørn plukka opp 13 menn på kaia.
Herfra og fremover er vi alene! Ni personer på ei ganske øde og veldig fin øy; 6 menn, 3 damer, aldersspredning fra 26 til 58, geografisk opprinnelse spredt fra Hordaland, via Sogn og Fjordane til Nordland, Troms og Finnmark, og fra Svalbard, i den grad man
er fra Svalbard, da, de fleste er ikke det. Velvel, vi er alene, det kjennes godt. Kjenner at jeg ikke skal se filmene "Fritt Vilt" eller "The Shining" eller liknende før jeg går nattevakter. Store bygningsmasser og lite folk og plenty med tumleplass for både spøkelser, zombier, gjenferd og andre skumlinger, om man skulle ønske å være redd for dem..
Kjenner at roen har begynt å sige ned over meg, selv om jeg kjente meg akutt "stallstien" i formiddag. Fikk bøtt på dét med en finfin tur bort til Nordhavna, Bjørnøyas svar på Copacapana. Eller; likheten stopper kanskje ved at begge har sjø og at begge har sand. Litt sightseeing i stasjonsområdet har det også blitt. Det er utrolig mye historie i veggene her, skulle ønske de kunne prata!
Det er ikke helt mørkt på dagen enda. Jeg tror ikke det blir helt mørkt, selv om det enda mørkner i ytterligere tre uker før "sola snur". Spitsbergen har det mye mørkere, de har såkalt polarnatt; det betyr visst at sola er mer enn seks grader under horisonten for en periode i mørketida. Tror ikke vi har polarnatt her på Bjørnøya. Dét vil vise seg. Mye å lure på, mye tid å finne ut på!
 |
| "Sjøbjørn" er fin å ha! |
 |
| 337 Skvadronen løfta gods og pakkenelliker i land |
Vi følger for øvrig spent med på iskartet. Dess nærmere iskanten kommer Bjørnøya, dess nærmere kommer vår venn isbjørnen. Noen vintere er det logget hundrevis av bjørneobservasjoner her på holmen, andre vintere er det logget null. Håper vi legger oss et sted i mellom, mye styr å drive å skremme dem bort hele tida!
Trodde mildt sagt ikke jeg skulle kunne publisere noe som helst slags fuglenytt herfra før langt utpå nyåret! De eneste fuglene jeg har regna med å se på denne årstiden er Havhesten. Den tøffe havhesten med ferskvannsfabrikken på nesa og de råeste flygeegenskapene. Joda, har sett den også, kappflygende med oss da vi seilte med KV Senja nordover. Etter at vi ramla i land her har jeg ikke sett så mye som en Havhestfjær. Ikke har jeg sett andre fjær heller, for så vidt; før i dag.
I dag har vi sett fire ulike arter på vår korte formiddagstur! Nesten ikke til å tro! Det er vel ikke akkurat god stemning å være en liten fjærball "stucked" på Bjørnøya, 74 grader nord, når det nærmer seg kaldeste og mørkeste vinteren med stormskritt? Du er ikke i ferd med å vinne det Darwinistiske kappløpet da, akkurat?! Eller kanskje jeg misforstår helt? Det er disse som er de virkelige overleverne! De gidder ikke å fly sørover, de driter i flokken og bare "chillern" her oppe mens dustene drar til syden? (Uten å dra noen sammenlikning med folk og mitt eget liv eller noe, bevares! Skulle vel ha passa seg!) 
