 |
| Legg merke til flaggstanga! Bildet lyver litt; SÅ lavt var de ikke! |
søndag 10. april 2011
Hilsen fra oven!
Vi lytter på VHF, på mellombølge og på flyradio. Innimellom kommer det hilsner fra våre forbi- og overflygende venner, fra SAS, fra ulike herculesfly eller fra andre; hilsner fra oven! I formmidag lød en kjent stemme på flyradioen; Jon Roger, flyger i Lufttransport, var ute på oppdrag i nærområdet vårt. Vi fikk en hyggelig prat og de tok en ekstra runde over stasjonen for å hilse på. De vinket pent med vingene til oss, vi vinket tilbake og smilte. Vet ikke om de så noen av delene. Skulle gjerne bydd på kaffe, men flystripa vår er ganske ikke-eksisterende, så det var kanskje like greit å holde seg til flykaffe. Overflygende besøk var også hyggelig!
Fuglenytt fra Bjørnøya! Snøspurven!
 |
| Noen av polarmåsene begynner å bli en smule "husvarme" nå, synes Aki. |
Polarmåsene har vært her lenge og vel nå og har på mange måter overtatt litt for reven, som vi ikke har sett på en stund.
lørdag 9. april 2011
Dører på Bjørnøya
Det finnes plakater med "Dører i Longyearbyen" og tilsvarende fra Barentsburg og fra Ny-Ålesund. Hornsund, Pyramiden, Bjørnøya og Hopen ligger tilsynelatende litt etter. Fant et øyeblikks inspirasjon til å gå ut på fotooppdrag med kun dørfoto som mål.
Ganske artig å se hvor mange ulike dører vi faktisk har her på bruket, og en fin anledning til å se nærområdet med andre og nye øyne. Ingen "norsk standard" på dørene her, akkurat. -og da har jeg ikke engang kasta et blikk på alle de rare innedørene vi har og ingen av hyttedørene fikk bli med. Bare her på stasjonsområdet, er det ca 36-37 dører. Plukka ut noen favoritter blant dem. Noen av dere som har vært her før, som klarer å plassere dem? Jeg innrømmer at jeg synes det er vanskelig å se hvilken dør som hører til hvor, og dét selv rett etter at jeg har vært ute på fotosafari!
Sender utfordringen, og en hilsen, videre til Hopen og til Hornsund!
Ganske artig å se hvor mange ulike dører vi faktisk har her på bruket, og en fin anledning til å se nærområdet med andre og nye øyne. Ingen "norsk standard" på dørene her, akkurat. -og da har jeg ikke engang kasta et blikk på alle de rare innedørene vi har og ingen av hyttedørene fikk bli med. Bare her på stasjonsområdet, er det ca 36-37 dører. Plukka ut noen favoritter blant dem. Noen av dere som har vært her før, som klarer å plassere dem? Jeg innrømmer at jeg synes det er vanskelig å se hvilken dør som hører til hvor, og dét selv rett etter at jeg har vært ute på fotosafari!
Sender utfordringen, og en hilsen, videre til Hopen og til Hornsund!
Storsjau på Skutilen
Vi har som kjent et par-tre såkalte "snøskutere" på stasjonen. Tror de er fra tidlig i forrige århundre, men de fungerer fint til vårt bruk. Skuterne er noe vi kun kan bruke til nyttekjøring her på øya, vanlig turkjøring er ikke tillatt.
For noen dager siden salte vi våre stolte skutere, lasta sledene fulle av verktøy, vaskemidler, kluter, ny ovn og et vindu, og satte avgårde mot Skutilen. Her skulle det bli stor-sjau! Skutilen trengte sårt en bitteliten oppgradering og en sykt grundig vask, og vi valgte å se det som vår oppgave å få gjort dette denne sesongen. Her mener jeg, naturligvis ikke, å kritisere tidligere besetningsmedlemmer for at dette ikke har blitt gjort; mange av dere har gjort store innsatser på mange andre hytter!
Damene vaska og vaska og vaska pussa og kosta og banka madrasser og stoler. Til slutt vrengte vi hele hytta og rista den, for å få ut de siste, gjenstridige, hybelpolarrevene. Mennene skifta vindu på soverommet og skifta til ny ovn. Vedovner er forbruksmateriell her oppe. De ruster i filler og varer kun få sesonger når det fyres med saltholdig rekved.
Litt skuffende er det at de som ikke vet at det er vaska kanskje ikke vil se noen forskjell, selv om vi brukte nærmere 20 vaskevann! Mye gjenstridig sot! Når det gjelder bruk av parafinlampe kan det forresten, for mange, være verdt å merke seg at det er lurt å brenne dem med ren flamme og med bein veke; de genererer ufattelig mye mindre sot da! En stor, hvit flekk er i det minste gnikka frem i taket over der den ene parafinlampa henger. Vi måtte etterhvert se vår egen begrensning, og maktet ikke å skrubbe alle flatene.
Vi ble ikke helt ferdige med hele prosjektet. Sånne "etter-bilder" får vente til vi har kommet så langt som vi håper.
For noen dager siden salte vi våre stolte skutere, lasta sledene fulle av verktøy, vaskemidler, kluter, ny ovn og et vindu, og satte avgårde mot Skutilen. Her skulle det bli stor-sjau! Skutilen trengte sårt en bitteliten oppgradering og en sykt grundig vask, og vi valgte å se det som vår oppgave å få gjort dette denne sesongen. Her mener jeg, naturligvis ikke, å kritisere tidligere besetningsmedlemmer for at dette ikke har blitt gjort; mange av dere har gjort store innsatser på mange andre hytter!
Damene vaska og vaska og vaska pussa og kosta og banka madrasser og stoler. Til slutt vrengte vi hele hytta og rista den, for å få ut de siste, gjenstridige, hybelpolarrevene. Mennene skifta vindu på soverommet og skifta til ny ovn. Vedovner er forbruksmateriell her oppe. De ruster i filler og varer kun få sesonger når det fyres med saltholdig rekved.
Litt skuffende er det at de som ikke vet at det er vaska kanskje ikke vil se noen forskjell, selv om vi brukte nærmere 20 vaskevann! Mye gjenstridig sot! Når det gjelder bruk av parafinlampe kan det forresten, for mange, være verdt å merke seg at det er lurt å brenne dem med ren flamme og med bein veke; de genererer ufattelig mye mindre sot da! En stor, hvit flekk er i det minste gnikka frem i taket over der den ene parafinlampa henger. Vi måtte etterhvert se vår egen begrensning, og maktet ikke å skrubbe alle flatene.
Vi ble ikke helt ferdige med hele prosjektet. Sånne "etter-bilder" får vente til vi har kommet så langt som vi håper.
 |
| Nyovnen |
 |
| Sikring av last |
 |
| Knallbra GPS-feste! |
 |
| Klar til avgang. |
 |
| Teknisk stopp. -etter å ha skifta reim litt frem og tilbake, fungerte plutselig alt igjen. |
 |
| Fine, og litt slitne, Skutilen |
 |
| Klar til dyst! |
 |
| Det er hytta, ikke horisonten, som er skeiv! |
 |
| Yepp, det nytta å vaske. Her er beviset! |
 |
| Egnet fottøy må til! |
 |
| Alt ble gnikket og vasket |
 |
| Når slutta de egentlig å lage disse? |
søndag 3. april 2011
Regnskog på Bjørnøya
De fleste tror kanskje at det er ganske karrig på Bjørnøya og at det ikke vokser spesielt mye her. Det mange ikke vet, er at det vokser vaskeekte, helårsgrønn regnskog på ishavsøya! Den livnærer seg på nedbør og kaffe, året rundt og sturer bare deler av tida.
Silkeføre og solskinn
Været på torsdag var formidabelt, fantastisk og helt enormt. Sola skinte fra nesten skyfri himmel mesteparten av dagen. Det var 15 kalde fra morgenen av, noe som ble til 6-9 minusgrader litt utpå dagen. Tidvis var vinden fullstendig fraværende; luer, halser og votter kunne legges bort en liten stund før de måtte på igjen.
Jentene startet sørover øya fra morgenen av. Noen av oss skulle overnatte på Skutilen, andre skulle gå tur-retur Stasjonen-(Skutilen)-Russehamna. Etter lunsj i solveggen på Skutilen, gikk ferden videre til Russehamna. Via Skutilen er det ca 20 km til Russehamna fra Stasjonen.
Alle hyttene er herved besøkt. Det mangler likevel ett besøk, på Skutilen eller på Russehamna, for å få kjentmannsdiplomet; man får nemlig ikke uttelling på mer enn ei hytte per tur. Det er ikke krav om overnatting på alle hyttene, selv om jeg håper på å ha overnattet på alle unntatt Mjugsjø før snippeska pakkes og snuten settes sørover.
Skutilen er ei trivelig hytte, men den bærer preg av å ha vært en del i bruk uten at renhold har stått øverst på gjøremålsplanen. Vet ikke hva som gjorde meg mest imponert da jeg fant to gamle "langtidsholdbare" brød i matboden; at noen virkelig legger igjen brød i ei hytte og drar, eller at brødene, tross alt, hadde muglet så lite som de hadde på den lange tida!
Skutilen gikk forresten av med seieren i klassen "stiligste do-sko"! Skoene, luggene, eller skal man kalle dem støvlene, har helt åpenbart tjenestegjort under Den finske vinterkrigen og var store nok til at man kunne trø oppi dem med egne tøfler på beina. Jeg tror faktisk at støvlene tilhørte en desertør fra den ganske svinkalde krigen, og at denne i sin tid seilte over havet opp til Bjørnøyai dem helt uten å fryse på tærne eller andre steder. Støvlene fungerer helt åpenbart både til lands og til vanns, i tillegg til at de sikkert er skuddsikre!
Det var utrolig fint å komme seg til den sørlige delen av øya, langt mer spennende terreng der enn her i nord; med (relativt) høye fjell og dype elvedaler og litt "vidde". En stund føltes det som å være på en hvilken som helst fastlandsvidde på påsketur. For en perfekt dag og for en lykke! Gleder meg til å besøke alle fjelltoppene om vær og føre tillater det. -det er nå det virkelig begynner!
Jentene startet sørover øya fra morgenen av. Noen av oss skulle overnatte på Skutilen, andre skulle gå tur-retur Stasjonen-(Skutilen)-Russehamna. Etter lunsj i solveggen på Skutilen, gikk ferden videre til Russehamna. Via Skutilen er det ca 20 km til Russehamna fra Stasjonen.
Alle hyttene er herved besøkt. Det mangler likevel ett besøk, på Skutilen eller på Russehamna, for å få kjentmannsdiplomet; man får nemlig ikke uttelling på mer enn ei hytte per tur. Det er ikke krav om overnatting på alle hyttene, selv om jeg håper på å ha overnattet på alle unntatt Mjugsjø før snippeska pakkes og snuten settes sørover.
Skutilen er ei trivelig hytte, men den bærer preg av å ha vært en del i bruk uten at renhold har stått øverst på gjøremålsplanen. Vet ikke hva som gjorde meg mest imponert da jeg fant to gamle "langtidsholdbare" brød i matboden; at noen virkelig legger igjen brød i ei hytte og drar, eller at brødene, tross alt, hadde muglet så lite som de hadde på den lange tida!
Skutilen gikk forresten av med seieren i klassen "stiligste do-sko"! Skoene, luggene, eller skal man kalle dem støvlene, har helt åpenbart tjenestegjort under Den finske vinterkrigen og var store nok til at man kunne trø oppi dem med egne tøfler på beina. Jeg tror faktisk at støvlene tilhørte en desertør fra den ganske svinkalde krigen, og at denne i sin tid seilte over havet opp til Bjørnøyai dem helt uten å fryse på tærne eller andre steder. Støvlene fungerer helt åpenbart både til lands og til vanns, i tillegg til at de sikkert er skuddsikre!
Det var utrolig fint å komme seg til den sørlige delen av øya, langt mer spennende terreng der enn her i nord; med (relativt) høye fjell og dype elvedaler og litt "vidde". En stund føltes det som å være på en hvilken som helst fastlandsvidde på påsketur. For en perfekt dag og for en lykke! Gleder meg til å besøke alle fjelltoppene om vær og føre tillater det. -det er nå det virkelig begynner!
 |
| Pulk er kjekt! |
 |
| Misery i bakgrunnen. |
 |
| Ankommer Skutilen |
 | ||
| Lunsj på Skutilen |
 |
| Russehamna |
 |
| Oppover Russeelva |
 |
| En antydning til bisol! |
 |
| Glade jenter! |
 |
| Tassen finta meg ut og nei, jeg ble ikke glad da jeg oppdaga ham, luringen! |
 |
| De legendariske Vinterkrigsstøvlene! |
 |
| Skumle, langtidsholdbare greier med bare littegrann mugg.. |
Abonner på:
Innlegg (Atom)