Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

lørdag 9. april 2011

Storsjau på Skutilen

Vi har som kjent et par-tre såkalte "snøskutere" på stasjonen. Tror de er fra tidlig i forrige århundre, men de fungerer fint til vårt bruk. Skuterne er noe vi kun kan bruke til nyttekjøring her på øya, vanlig turkjøring er ikke tillatt. 

For noen dager siden salte vi våre stolte skutere, lasta sledene fulle av verktøy, vaskemidler, kluter, ny ovn og et vindu, og satte avgårde mot Skutilen. Her skulle det bli stor-sjau! Skutilen trengte sårt en bitteliten oppgradering og en sykt grundig vask, og vi valgte å se det som vår oppgave å få gjort dette denne sesongen. Her mener jeg, naturligvis ikke, å kritisere tidligere besetningsmedlemmer for at dette ikke har blitt gjort; mange av dere har gjort store innsatser på mange andre hytter!

Damene vaska og vaska og vaska pussa og kosta og banka madrasser og stoler. Til slutt vrengte vi hele hytta og rista den, for å få ut de siste, gjenstridige, hybelpolarrevene. Mennene skifta vindu på soverommet og skifta til ny ovn. Vedovner er forbruksmateriell her oppe. De ruster i filler og varer kun få sesonger når det fyres med saltholdig rekved.

Litt skuffende er det at de som ikke vet at det er vaska kanskje ikke vil se noen forskjell, selv om vi brukte nærmere 20 vaskevann! Mye gjenstridig sot! Når det gjelder bruk av parafinlampe kan det forresten, for mange, være verdt å merke seg at det er lurt å brenne dem med ren flamme og med bein veke; de genererer ufattelig mye mindre sot da! En stor, hvit flekk er i det minste gnikka frem i taket over der den ene parafinlampa henger. Vi måtte etterhvert se vår egen begrensning, og maktet ikke å skrubbe alle flatene.

Vi ble ikke helt ferdige med hele prosjektet. Sånne "etter-bilder" får vente til vi har kommet så langt som vi håper.

Nyovnen
Sikring av last


Knallbra GPS-feste!
Klar til avgang.
Teknisk stopp. -etter å ha skifta reim litt frem og tilbake, fungerte plutselig alt igjen.

Fine, og litt slitne, Skutilen

Klar til dyst!
Det er hytta, ikke horisonten, som er skeiv!
Yepp, det nytta å vaske. Her er beviset!
Egnet fottøy må til!
Alt ble gnikket og vasket
Når slutta de egentlig å lage disse?

4 kommentarer:

  1. Godt jobba! Det så ut som det tengtes.

    SvarSlett
  2. Melet må være eldre en 16 år, da Statens kornforretnig ble privatisert i 1995, under navnet Statkorn.

    SvarSlett
  3. Hahaha, Knut! Takk for infoen! Tenkte nok at du ville være en av de som kunne finne ut av det! Synd vi kasta melet, det var jo i så fall gulle godt!

    SvarSlett
  4. Flotte bilder av dører. Ser at det mangler en r i TRENGTES, men pytt, pytt. Må skifte tastatur. Har sendt mail til landbruksmuseumet for å få næremere svar på spørsmålet ditt, Har du brendt posen? Hvis ikke, ikke gjør det! Ta vare på den.

    SvarSlett

Om du har noe på hjertet, er det hyggelig å høre fra deg her inne! -men helst bare om du har noe hyggelig eller artig å melde, eller om du kan komme med tilleggsinfo der jeg står fast!? :-) Takk for interessen, uansett!