Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

søndag 3. april 2011

Silkeføre og solskinn

Været på torsdag var formidabelt, fantastisk og helt enormt. Sola skinte fra nesten skyfri himmel mesteparten av dagen. Det var 15 kalde fra morgenen av, noe som ble til 6-9 minusgrader litt utpå dagen. Tidvis var vinden fullstendig fraværende; luer, halser og votter kunne legges bort en liten stund før de måtte på igjen.

Jentene startet sørover øya fra morgenen av. Noen av oss skulle overnatte på Skutilen, andre skulle gå tur-retur Stasjonen-(Skutilen)-Russehamna. Etter lunsj i solveggen på Skutilen, gikk ferden videre til Russehamna. Via Skutilen er det ca 20 km til Russehamna fra Stasjonen.

Alle hyttene er herved besøkt. Det mangler likevel ett besøk, på Skutilen eller på Russehamna, for å få kjentmannsdiplomet; man får nemlig ikke uttelling på mer enn ei hytte per tur. Det er ikke krav om overnatting på alle hyttene, selv om jeg håper på å ha overnattet på alle unntatt Mjugsjø før snippeska pakkes og snuten settes sørover. 

Skutilen er ei trivelig hytte, men den bærer preg av å ha vært en del i bruk uten at renhold har stått øverst på gjøremålsplanen. Vet ikke hva som gjorde meg mest imponert da jeg fant to gamle "langtidsholdbare" brød i matboden; at noen virkelig legger igjen brød i ei hytte og drar, eller at brødene, tross alt, hadde muglet så lite som de hadde på den lange tida!

Skutilen gikk forresten av med seieren i klassen "stiligste do-sko"! Skoene, luggene, eller skal man kalle dem støvlene, har helt åpenbart tjenestegjort under Den finske vinterkrigen og var store nok til at man kunne trø oppi dem med egne tøfler på beina. Jeg tror faktisk at støvlene tilhørte en desertør fra den ganske svinkalde krigen, og at denne i sin tid seilte over havet opp til Bjørnøyai dem helt uten å fryse på tærne eller andre steder. Støvlene fungerer helt åpenbart både til lands og til vanns, i tillegg til at de sikkert er skuddsikre!

Det var utrolig fint å komme seg til den sørlige delen av øya, langt mer spennende terreng der enn her i nord; med (relativt) høye fjell og dype elvedaler og litt "vidde". En stund føltes det som å være på en hvilken som helst fastlandsvidde på påsketur. For en perfekt dag og for en lykke! Gleder meg til å besøke alle fjelltoppene om vær og føre tillater det. -det er nå det virkelig begynner!


Pulk er kjekt!
Misery i bakgrunnen.
Ankommer Skutilen
Lunsj på Skutilen

Russehamna
Oppover Russeelva
En antydning til bisol!
Glade jenter!
Tassen finta meg ut og nei, jeg ble ikke glad da jeg oppdaga ham, luringen!
De legendariske Vinterkrigsstøvlene!
Skumle, langtidsholdbare greier med bare littegrann mugg..

2 kommentarer:

  1. Merket at jeg scrollet fort over bildene, bare for å se do-skoene. De skuffet ikke! Men nå når jeg har sett dem, kom det en slags tomhet over meg. "Hva nå?", liksom....

    SvarSlett
  2. Ja det ser ut som dere har hatt en skikkelig påsketur... Fantastisk flott i Russehamna..! Det var den fineste turen vi også hadde da vi var der oppe... Fikk plutselig så lyst til å dra tilbake...!! Kos dere videre med resten av turene. Blir jo bare finere utover nå hvis været holder...!

    SvarSlett

Om du har noe på hjertet, er det hyggelig å høre fra deg her inne! -men helst bare om du har noe hyggelig eller artig å melde, eller om du kan komme med tilleggsinfo der jeg står fast!? :-) Takk for interessen, uansett!