BM i VM

 

VM har både kommet og gått også her på Bjørnøya. Føler at jeg er inne i et lite post-VM vakuum. Jeg, som ikke er spesielt interessert i sport på TV, fant fram til massevis av sporsgalskap og entusiasme. Tok meg i å både snufse, hoie og rope, klappe i hendene, trampe i gulvet og hoppe i stolen. Strikkepinnene måtte rett og slett legges bort under de mest spennende innspurtene, så verken jeg eller noen av de andre skulle risikere å pådra seg stikkskader. Vi har nytt VM på storskjerm med flunke ny prosjektor i HD kvalitet. Ikke verst!

Et av gullene til Nordhug ble feiret med kremkake og enkelte gull har det blitt sørget for god skåling til. Femmila i går ble slått sammen med fastelavensfeiring. Kremboller gikk ned på høykant mens armer, bein, ski og staver føyk i alle retninger den siste kilometeren av de femti kilometrene.

BM i VM? Bjørnøyamesterskap i VM, vel. Hvem som vant? Tror det ble uavgjort mellom et par-tre stykker. Jeg var ikke engang på pallen.

Nå gleder jeg meg til å følge Finnmarksløpet på nett og på TV. I år må det da kunne være Roger Dahl som vinner 100-mila?! Heia Roger!

Ikke elektrisk, ikke enda. Bedre oppmøte ble det etterhvert..

Godt å kunne ta seg ei bolle i ny og ne.

Vårlig fottur til Kapp Levin

 Forrige mandag var det midt i VM-feberens hete også her på Bjørnøya. Likevel var det mer enn på tide med en ny hyttetur for de av oss med noen fridager på planen. Det jobbes videre med kjentmannsdiplomet.

Etter en, for undertegnedes del, intens kamp mot dørstokkmil og kuling, pakka vi sekken, snørte på oss støvlene og la i veg mot Kapp Levin. Liten kuling og tidvis tette snøbyger var bare hyggelig når man først hadde kommet seg ut. Vi fikk vinden i ryggen da vi gikk bortover, i følge værmeldinga skulle vinden dreie og vi skulle få det samme på hjemturen. Kapp Levin ligger et stykke sør for Tunheim, langs østkysten. Det har vært mildvær lenge, det var utelukket å bruke ski. Det store spørsmålet var om vi kom til å klare å passere elvene mellom stasjonen og hytta. Spesielt ei elv, Engelskelva, var vi spente på.

Det ble en ganske lang tur til fots. I luftlinje ligger hytta 9 kilometer fra stasjonen, vi logget 13 kilometer da vi klappet nesa i hytteveggen. 13 kilometer der ca 11 av dem foregikk med våte sko. Under snøen var det vått-vått vått. Jeg valgte å gå i mine såkalt vanntette Icebugssko med gamasjer over, er ikke særlig glad i store, tunge sko. Skoene er veldig langt fra vanntette og vannet viste seg å renne nesten like godt ut som det rant inn. Vi valgte å gå rundt vannene, de hadde fått blågrønn farge og hadde overvann. Engelskelva hadde, naturligvis, gått opp. Vi klarte å hoppe fra stein til stein og kom oss over. Vi fryktet hva elva ville by på da vi skulle krysse på hjemtur.

Alltid beredt for en liten kuling

Det var ikke leit å skru på radioen da vi kom frem og høre at Bjørgen hadde tatt gull i VM! Ankomsten og gullet ble feira med en liten "kommare", eller konjager om du vil. Kapp Levinhytta, som egentlig heter noe annet som jeg ikke engang husker, er ei kjempehyggelig hytte. (Sagatun, heter den visst) Den er dessverre litt fuktig og kanskje for tett, slik flere andre hytter er her, så det blir en del mugg. Vi hadde likevel en kjempetrivelig kveld i ei etterhvert tørr og fin hytte. God vin, god mat og godt selskap. Denne gangen hadde jeg med ørepropper, i tilfelle noen skulle finne på å sage ved midt på natta og sov som et barn.

På hjemvegen var føret helt greit. Terrenget var ikke så søkkvått som dagen før. Vi var riktig spente på hvordan elvene og vannene ville være. Ville vi komme oss over, eller måtte vi belage oss på å tilbringe uker og måneder på Kapp Levin? Vi regna med at vi ville komme oss over, spørsmålet var mer hvor våte vi ville bli. Engelskelva hadde, ganske riktig, mye mer vann og rant striere i dag enn dagen før. Vi valgte å ikke ta sjansen på å hoppe fra stein til stein over den. Etter å ha gått en ganske god omvei innover, kryssa vi i overvannet da vi ikke så noen annen utveg. Vi fikk gleden av å vasse i isvann til midt på leggen. Kunnskapen jeg sitter igjen med etter dette, er at det er bedre å vasse i isvann enn å pisse seg ut. Faktisk fungerer disse tingene helt motsatt av hverandre; å vasse i isvann er først veldig kaldt, før det blir godt og varmt når man kommer opp på andre sida.

Turen hjem ble omlag 14 kilometer før vi var hjemme. Litt for sene til 15-kaffen, men i finfin rute til middag. De to yngste deltakerne på turen så ut til å være de mest slitne og fremviste finfin vaggende stil dagen etterpå. 

Glitrende skiføre! Steinrøys, steinrøys..

Her MÅ det da kunne krysses?!

Skeptisk ung mann.

Heldig bilde, ryddig hytte.. Soveposetørk..

Vedskjulet

Isbjørnsikring av hytta før avreise

Godt vi hadde pigger!

Engelskelva på retur. Vi droppa kryssinga.

Den engelske staur

Overvann, bare ikke gjennomslag akkurat her..

Mellomlandingsbesøk

Bjørnøya representerer en viktig del av beredskapen i Barentshavet. Her kan helikoptere fuele og folk kan, om nødvendig, få husrom, pleie, hvile og mat. På fredag kom Sysselmannens Superpuma innom som snarest for fuel, etter å ha henta en pasient på en båt ute i havet. De fuela og fløy videre. Med dét var "dagens begivenhet" over for vår del. Alltid artig å se nye folk, selv om man av og til bare ser dem på avstand!

Badeland og synkronsvømming

Forrige helg var det nok en gang tid for å prøve det lokale badelandet. Denne gang uten stiv kuling og med (mer enn) tilstrekkelig høy vanntemperatur og grei lufttemperatur. Bjørnøya Synkronsvømmeforening ble stiftet i løpet av kvelden, og ble muligens nedlagt i løpet av samme kveld. Jeg fikk gleden av å duppe ei stund, men måtte legge inn årene litt utpå kvelden for å være klar til morgenjobb.

Takk til førstekokken for god jobb med fylling og fyring av stampen! 

Guttan e god på bunnen!

 

Mer fuglenytt fra Bjørnøya!

I den grad man kan kalle noe som helst for en fast spalte i denne bloggen, eller i mine blogger generelt, kommer "Fuglenytt" ganske tydelig frem. Synes fugler er gøy. Lærer stadig mer om skapningene, noe som igjen gjør at det blir enda mer morsomt. I slutten av januar økte det på med Havhest. Polarmåken kom hakk i hæl, eller -i stjert, kanskje? Etter det har vi hatt gleden av å se mange forskjellige fugler her oppe allerede. Noen har vi kun sett i ett eksemplar, andre opptrer i flokk og følge og er så mange at de er umulige å telle. Vi har sett ærfugl, havelle, fjæreplytt og svartbak. Noen har også sett praktærfugl, jeg er ikke helt sikker på om jeg har sett det eller ikke.


Forrige fredag på veg hjem fra hyttetur fikk jeg gleden av å se ei Snøugle, det kan ikke ha vært noe annet! Svært ulik alle de andre i måten den fløy på. Jeg hadde ikke kameraet klart, men fikk etter litt lurt det frem og tok noen bilder da den satte seg på en haug altfor langt borte. Selvfølgelig hadde jeg ikke med meg superlinsa akkurat da og resultatet ble en grå masse. En ismåke gledet oss hele forrige lørdag, men har ikke vært å se etter det. I dag hadde vi besøk av en Svarttrosthann! Artig liten krabat som ser ut til å ha tatt tilhold i garasjen! Kanskje er det de kraftige sørlige vindene som har blåst vår lille venn kraftig i stjerten, slik at den har havna her? Den så ut til å være i fin kondisjon og vi er rause med fuglefrøene.

Legger ut noen bilder av våre fjærkledde venner. Ikke alle bildene er av super kvalitet, det jobbes med forbedringer av fotografen og håpes på mulighet for å komme nærmere. Gøy å jakte med kameraet!

De første fjæreplyttene vi så. 4. februar.

Noen av x antall tusen Havhest, alias Stormfugl.

Eksellente flygere!

Ismåken i snøvær.

Godt kamuflerte plyttiser!

 

 Vår nye trostevenn.

Havelle langt i fra, men ikke langt i fra Havelle!

Vår?!

For tiden er det plussgrader i mengder her i Ishavet. Vi sitter her og hører om storm og kulde og stengte veier og skred og en ganske vanskelig/ganske normal vinter på fastlandet. Her hos oss tiner barflekkene tiner frem. Ikke for det, det stormer titt og stadig her, det innrømmes, det får bare ikke så store konsekvenser. Ikke skal vi måke fram bilen, ikke skal vi over fjellet, ikke havner vi i bilkø og heldigvis er det ikke noen skredfare å snakke om. I hvertfall ikke på flata. Sterk kuling med liten storm i kastene har vi hatt både titt og stadig.

For tiden er det piggsko eller løse brodder som er egnet fottøy om man ikke har en lårhals eller et bakhode man ønsker å sette på spill. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få så mye bruk for mine nyinnkjøpte Icebugs her oppe, men hva visste vel jeg om Ishavet og hva man kan vente seg her? Selv hundene er litt Bambi på "glarholka" og får god fart bortover isen i stiv kuling.

Tidligere i uka gikk vi østover brinken i sterk medvind; stiv kuling. Litt mer jobb var det å gå hjemover. Kapp Posadowski er nesten helt fri for snø nå. Noen ordentlige holkebilder har jeg ikke tatt, har hatt nok med å holde meg på beina!

Håper på en ny vinter, ikke på en ny vår, i mars! Vil ha havis og kuldegrader og snø og vind og VÆR! (og isbjørnbesøk)

Vera setter "vindbein"

Å "ligge på vinden". Stasjonen i bakgrunnen.