Solekspedisjon

Stod opp tidlig i dag for å nå en tur ut før jobb.Ut på soljakt. Hadde et håp om at sola kanskje skulle lykkes med å vise seg for oss i dag. Værmeldinga meldte lite skyer og sannelig stemte ikke det med utsikten fra vinduet, og etterhvert fra tundraen.

Vi la i vei til beins i sørlig retning forbi Midtpunktet. Etter all blåsten den senere tid, er snøen knallhard å gå på, en trenger slett ikke ski. Temperaturen var rundt 13 kuldegrader og en laber bris rett nordfra var kald og god.

Nesten-nesten kommer sola opp, skyene er i veien!

Sørhimmelen ble gradvis mer og mer rosa. Da klokka var rundt 1030, så det ut som om sola var høyt nok og at den skulle klare å bryte gjennom skyene som lå helt nede mot horisonten. Slik ble det imidlertid værende en endeløs lang stund, trass i både synging av solsang og forsøksvis klapping, heiing og hopping. Klokken 1059 skjedde det altså endelig, de sola kom frem og kastet sine stråler mot oss. For en følelse! Utrolig hvor glad man kan bli av å endelig få se sola etter mørketida! For min del har jeg ikke sett sola siden i  midten av november, over 2 og en halv måned uten sol.

Vår glødende venn kom opp mellom Miseryfjellene og Antarcticfjellet, før den fortastte sin ferd over- og forbi Antarcticfjellet. Sola kunne enda sees på stasjonen da klokka var rundt 13 i dag. Hele solskiva kom etterhvert frem fra bak fjellene, men da hadde jeg gått på jobb. Så utrolig deilig det er at det nesten ikke blåser og at det ikke er snøbyger og godt å få se litt himmel! Snakk om at dagene vi nå har foran oss skal nytes! -uvær blir det snart nok igjen. Nå venter turlivet!

Jadaaa, de aller-aller første solstrålene for i år! Klokken 1059!

Midtpunktet. Artig å kaste skygge igjen!

Glad på solekspedisjon

Stasjonen i sol, for første gang i år.

Litt surt var det

Smilet må brettes fram!

Miseryfjellene til venstre, Antarctic til høyre..