Teltvika, solsenger og grynning

Lett nedføket Teltvikahytte

Torsdag kom vi oss endelig avgårde på hyttetur igjen, Vera, Marius og jeg. Det var tilnærmet vindstille og snøen var hardpakka etter all stormingen, vi bestemte oss derfor for å gå på beina til Teltvika.

Det passet slik at et par av de andre skulle til hytta for å gjøre litt vedlikeholdsarbeid, sekkene våre fikk dermed skyss bortover. Vi brukte apostlenes hester og gikk langs brinken, det er ca 9 kilometer å gå. Da vi kom til hytta, var den ferdig måket frem og det var god varme inne. Hvilken luksus!

Teltvika er med på det såkalte Kjentmannsmerket, så nå er vi igang med samling til det. Tindebestigerdiplom tar vi naturligvis også sikte på å sikre oss, det tar vi etterhvert. Enn så lenge, ligger fjellene der hvite og vakre og lokker på oss. Klarer ikke å se meg mett på dem der de ligger, utrolig flotte!

Teltvika er ei fin hytte som ble satt opp tidlig på syttitallet av elementer som hadde vært brukt til fryselager under byggingen av den nye stasjonen her i Herwighavna på slutten av sekstitallet. Hytta leies ofte ut til fugleforskere fra Norsk Polarinstitutt (NP) om sommeren.

Førstekokken var med, det var sesongens første hyttetur for ham. Det kan anbefales å ha med seg en førstekokk på hyttetur; middagen lagde "seg selv", mens "noen" tok en liten før-middagshvil! Biffmiddagen smakte perfekt, rødvinen var nydelig og stemninga var god.

Havhesten har for alvor inntatt Bjørnøya nå. Jeg synes de har kommet veldig tidlig. De minner meg litt om sånne charterturister som står opp fantastisk tidlig på morgenen for å spurte ned til bassenget med håndkleet sitt så de får holdt av ei solseng på et godt sted, for bruk langt senere på dagen. Her sitter de altså, havhestene, i storm og blåst fra alle kanter. Hylla de har sett seg ut, er fremdeles full av snø og is og det er lenge-lenge til noen så mye som tenker på å legge et eneste egg. Men holde plassen, ja, dét skal de! 

Dagen etter, hadde det snødd nærmere 10 cm. Jammen flaks at vi ikke tok med skiene, så vi fikk gleden av å grynne i nysnø de samme ni kilometrene hjem til stasjonen.

Utrolig godt å komme seg bort fra stasjonen en bitteliten tur innimellom. Etter et drøyt døgn var vi tilbake, fylt med nye opplevelser, litt slitne etter løssnøgrynning og veldig fornøyde. Gleder meg allerede til neste tur!

Vakre-vakre Miseryfjellene.

"Hvorfor ble vi ikke der vi var, hva pokker gjør vi her!?"

Førstekokk og nyfrelst fotograf

Begynner å bli trangt om herligheta allerede!

Raske flygere, ikke lett å fange til linsa.

Skumle og store hengskavler!

Forskerhytte ved Amfiet

Lett grynning