Hvordan går nå egentlig dagene?

Nå er det snart ei uke siden vi passerte 28. januar og med dét to måneder her på holmen. En tredjedel av oppholdet er altså tilbakelagt og vel så det. Tida både flyr og flyr ikke samtidig.

Nå begynner den lyse tida. I morgen kommer sola tilbake til Bjørnøya og allerede dag én er den oppe fra klokken 1124 til klokken 1232. Lørdag er den oppe fra kl 1101 til 1256- 23 minutter i den ene enden og 24 i den andre; 47 minutter på et døgn?! Det er jo nesten ikke til å tro! Ser at farta, naturligvis, minker litt etterhvert men det blir uansett masse-mye mer sol for hver dag som går når den først klarer å slite seg over horisonten. Føler litt på det at vi har vært inne i en litt stor polvott i to måneder, skal bli godt med lys, ja! For ordens skyld, det er visst 6. februar som regnes som soldagen på stasjonen, det er muligens først da man kan se den over fjellene eller mellom fjellene.

Hvordan har det føltes og hva har jeg egentlig holdt på med i to måneder på ei litt øde øy? For det første er jeg veldig fornøyd med at jeg trives og at jeg ikke føler meg verken ensom, forlatt eller innestengt. Hadde noen tanker før jeg kom opp om at det kanskje kunne føles skremmende å være her med vissheten om at man faktisk ikke kan dra. Heldigvis slo ikke dette til. Det føles altså riktig så bra å være her og den store rastløsheten har ikke tatt noe klamt kvelertak. Mr. Rastløs trekker meg litt i stortåa innimellom som for å minne om sin ekstistens, men har heldigvis forholdt seg hovedsakelig taus. Det føles definitivt ikke ensomt; vi er, som kjent, en hel liten skokk, det har jeg sagt masse om tidligere.

Ja, hvordan går dagene? De leves i et helt annet tempo enn de fleste av oss er vant med, dette er stressfri sone. Jeg kom opp med hodet fullt av inntrykk etter et svært aktivt og inntrykksfullt 2010 og har brukt en del tid på å absorbere en del av alle de artige opplevelsene og de fine folkene jeg møtte. Det har vært utrolig godt å roe ned egget og finne Ishavsroen. Jeg vil virkelig si til de som måtte overveie å søke seg hit eller til noen av de andre stasjonene; gjør det! Man angrer som kjent bare på de tingene man ikke gjorde.

Stolt, ja! Strikka helt sjøl, ja!

Dagene har ellers blitt brukt til turer til skis og til fots, trening, strikking, lesing, blogging, juleforberedelser, vin med tilhørende lyging og skryting, mange kvelder med "den gode samtalen", litt televisjonstitting, velferdenjobbing, telefon og mange andre ting.

Har fått lest en liten bunke bøker og er stasjonens desiderte leder på telefonfronten. Er forresten særdeles fornøyd med å ha fullført prosjekt "Lise gjør ting hun ikke kan", jeg har strikka en "Islandsgenser" helt sjøl, med verdifull konsulenthjelp fra Vera!

Hadde tanker om å øve fransk her oppe, de podcastene ligger helt i fred på iPoden min. Fuglekvitter, derimot, er en app på iPoden som har blitt flittig brukt! Det er et program med bilder, navn på artene og fuglekvitter, så kan man øve på å kjenne igjen fuglesangen. Utrolig morsomt og, kanskje, en litt underlig ting å holde på med. Guttene på nabolugarene har ikke sagt noe til at det tidvis kan høres fuglekvitter fra lugaren min nattestid.

En del netter har vært søvnløse i det siste; kombinasjonen turnusarbeid og mørketid er ikke alltid like lett å fikse for alle. Noen av oss har litt større utfordringer enn andre. Resultatet har for min del vært at jeg har våknet midt på natta en del netter, med påfølgende altfor lange lurer på dagtid. Kjempelurt! Satser på at rytmen blir bedre med litt sol.

Radiusen blir nå kjapt større, turene blir lengere og før vi vet ordet av det, er vi på tur hjem. Gleder meg masse til å se mer av øya, til å besøke alle hyttene og til å "bestige" alle fjellene! Etter en litt slapp (veldig slapp, har vært et lite slakt) uke, med søvnløshet, mye sterk vind, snøkov og inneliv, satser jeg knallhardt på å komme meg opp, ut og rundtomkring i tida som kommer. Fortsettelsen blir rett og slett; "fortsatt stor trivsel og god stemning i Ishavet"!