Røyvasshytta

Nok ei hytte besøkt. Det jobbes mot kjentmannsmerket. Nå har jeg Kapp Levin, Skutilen, Russehamna og Mjugsjø igjen. Mjugsjø er visstnok bare en ruin, de andre er ordentlige hytter.

Endelig fikk jeg brukt min medbragte pulk. Det er litt viktig for meg å virkelig bruke alle greiene jeg halte med meg oppover hit til holmen. Jeg var, som tidligere nevnt, den som hadde med seg suverent mest bagasje. Pulk er mye greiere enn tung sekk, man kan trekke med seg alt mulig tullball uten at det koster for mye krefter. 

Denne gangen var det altså Røyvasshytta, alias Bjørnestua, som fikk en liten visitt. Fin tur, fint føre, fint vær, glad jente.

Røyvasshytta ligger inne på øya, ca 8 kilometer fra stasjonen, like ved Røyevatnet, tro det eller ei. Hytta er bitteliten, akkurat plass til at to personer kan overnatte. Bitteliten og koselig og ganske rå, for ikke å si direkte fuktig. Heldigvis slapp vi å måke oss inn gjennom bislaget, det hadde to andre gjort for ei uke siden da de var på vedlikeholdsvisitt. Bislaget hadde vært "stappfullføket" av snø. Dere som på ett eller annet tidspunkt har forsøkt å tette bislaget; det har ikke fungert helt, så vet dere det! Uansett; vi kunne hive oss rett i fyringa og fikk 20 grader inne på rundt to timer.

Hundene og Vera og Venke var med på hele eller deler av turen, Vera snudde og gikk hjem for å jobbe da vi hadde kommet halvvegs. Hyttekvelden forløp rolig og avbalansert; bok, rødvin, radio og fyring. Boka jeg leste var Artur Oxaas sin "Svalbard var min verden". Oxaas hadde 30 overvintringer på Svalbard, deriblant én eller var det to på Bjørnøya. Interessant og morsom lesning!

Etter ei natt på Røyvass, bar det hjem til nyvaska stasjon og nystekte vafler. Livet er godt på Bjørnøya; halvvegs fra det meste og midt i alt!

Tassen har mange ansikter og sansen for komfort. Han likte kjempegodt å ligge på järvenduken i pulken inne i bislaget! Han kan være den mest irriterende skapning i verden, samtidig som man ikke kan unngå å elske ham og alle spilloppene hans. Han er den mest sosiale av hundene og lar aldri sjansen til litt kos gå fra seg. Også når det slett ikke passer, kommer han og stikker snuten frem eller forsøker å grave seg ned i ryggsekken din. Skulle man slumpe til å ville kose litt med en av de to andre, er han raskt på pletten og forlanger sin part. Han er den eneste som kan være innehund innimellom, de andre har visst aldri vært inne og tror at man kan gjøre uteting også inne..