I går hadde vi første "ordentlige" besøk på ganske lenge.Vi har hatt et kjapt fuelingsbesøk av Sysselmannshelikopteret og Sjøbjørn har vært nede i havna med forsyninger til oss, men det var bare korte besøk og jeg så dem bare på avstand. Jeg så i grunnen mest til de oransje teletubbydressene alle ikler seg når de besøker oss og ikke så mye til "folk". Jeg har altså ikke sett andre folk "på ordentlig" siden 15. februar. Det går i grunnen veldig fint å ikke se så mange andre, mye underholdningsverdi blant mange av besetningsmedlemmene!
I går var altså Airlift sitt crew innom. De lempa av passasjerene sine på Nordpunktet og senere på Midtpunktet, for at disse skulle få utført service på diverse installasjoner og tok ventetida her hos oss.
Vi fikk noen liter melk og litt grønnsaker med helikopteret. Flaks at melka slapp å betale for helihaiken, da hadde litersprisen kommet opp i "en del" tusenlapper.
Utrolig godt med melk når man ikke får det hver dag! Det var ikke direkte feil med litt salat, agurk og tomat til lunsjen heller. For øvrig føles det ganske luksuriøst å drikke melk som ikke har gått ut på dato. En ting jeg har lært her oppe, er at best-førdato er høyst veiledende, også på melk. Uåpnet holder faktisk en pakke helmelk mer enn 14 dager over utløpsdatoen om den har vært kald hele tida! Hadde aldri trodd at jeg skulle innrømme noe slikt!
For øvrig lever vi herrens glade dager kostmessig. Kokkene lager supergod mat med det de har av råvarer og jeg ser litt mørkt på å måtte "smøre brødskiva mi sjøl" en gang i en ikke altfor fjern fremtid.
Takk til Airliftfolket for hyggelig besøk!
Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.
Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.
tirsdag 22. mars 2011
Melk, gulrøtter og litt kinakål
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hehe, ja rart kor bortskjemt de kokkan kan gjøre en stakkar. E jo som å bo på hotell + at man har "fri" tilgang til kjøkkenet. Ingen bila eller mobila. Du får litt bakoversveis når man kommer ned igjen. Du får satse på en akklimatisernigsperiode på setra. E vel lite gjesta der da ;-) Å rart kor lite kresen man blir på datostempling. Lukte litt, smake litt å så bare bøtte ned. Eller, hallo, Ny Ålesund e vel heller ikke så råstress..? Kos dåkker videre. Nestn man blir litt folkestygg ;-)
SvarSlett