Luggeføre og gnagsår

Før forrige helg la vi ut på tur igjen. Denne gangen var det Skutilen vi skulle besøke, vi samler stadig nye hytter til Kjentmannsmerket. Vera, Marius og jeg la ut til skis etter lunsj på torsdag. Eerkki, Tassen og Aki var selvfølgelig med. Aki for anledningen med kløv påmontert.

Vi la i vei i en liten kuling etter lunsjtid og måtte via Midtpunktet for å kunne forsere vinteråpnede elver. Planen var å legge turen innom Røyvasshytta for en liten rast, før natten skulle tilbringes på nevnte Skutilen.

Det viste seg etterhvert at all skismurning jeg har hatt på skiene denne sesongen kom til plutselig heder og verdighet igjen, det kjentes strengt tatt som om all skismurnng som noensinne har besøkt mine ski tok en saftig og grundig gjenvisitt! Det utviklet seg til å bli et veritabelt luggeføre og klabber dannet seg uansett om jeg gled på skiene så godt jeg bare kunne. Vera opplevde det samme med sin gamle rødsmurning, men klarte til en viss grad å holde klabbingen, og i hvert fall moralen, i sjakk med intens gliding på skia. Luggeføre får ofte bivirkninger. I dette tilfellet ble  bivirkningen for min del gnagsår, med påfølgende synkende fremdrift og -optimisme og litt vondt i viljen. Kjenner fort at jeg blir litt "Lise, fire år" inne i hodet når skiene fungerer dårlig!

Da vi etterhvert kom frem til Røyvass, besluttet vi, etter benkeforslag fra meg, å droppe Skutilen denne gangen. Kulingen fra nord skulle fortsette å komme fra nord, noe som betydde at vi ville få gleden av en hjemtur i motvindskuling. Valget om å gå 8 km i motvind, kontra 12 km i motvind føltes lett å ta der og da, med de nevnte ferske gnagsårene og den vonde viljen. Turkompisene lot seg lett "overtale" til å overnatte på Røyvass i stedet. Fint for meg.

Det tok under to timer å fyre hytta opp til 20 plussgrader. Vi la inn en liten snaps da temperaturen passerte 0 grader. Varmet godt! Tassen stilte seg en smule undrende til at han ikke fikk være inne i hytta denne gangen. Han fikk mast seg til å ligge i vindfanget; han har jo så dårlig pels, stakkar!

Røyvass er som kjent ganske liten, med kun to soveplasser i tillegg til ett liggeunderlag. Med bare to senger, skulle det vel bare mangle at ikke ungdommen fikk plass i de myke sengene, slik at Vera, som strengt tatt er den sprekeste av oss, fikk ligge hardt og godt på gulvet. Hun insisterte og fastholdt dagen etter at hun at hun hadde sovet som en stein oppå liggeunderlag, sammenrullet gulvmatte og en ekstra sovepose!

Vi fikk en fin tur hjemover. Gnagsår var tapet, ski var skrapet og stemninga var god. Vinden midt i mot leverte varene, men man har da egnede klær og godt utstyr! (Marius er spesielt godt utstyrt med "Darth Wader"-facemaska si!) 

Åpen elv! -ved Midtpunktet. Rart!

Litt bakkefokk

Ganske mye stein. De som lager ski skal jo også tjene penger..

Aki er så fin og flink med kløv!

Fotografen håpet Aki igjen skulle prøve å komme inn i huset med kløv på. Ble ikke noe av det!