Årets første hyttetur!

Bjørnehiet

Da kom vi oss endelig avgårde! Etter å ha planlagt hytteturer forgjeves gjennom to friperioder, var værgudene endelig på vår side. Vera og jeg gikk på ski til Bjørnehiet, som ligger ved den gamle gruvebyen Tunheim. Vi dro i går formiddag og kom tilbake i dag, et lite døgn senere. Jeg håpet vi skulle se masse til den nesten helt fulle månen på turen, men de tunge skyene skjulte den effektivt. Vi så månen noen korte minutter underveis til Bjørnehiet, det var det hele. 

Bjørnehiet ligger drøyt 6 kilometer fra stasjonen og er en av de nærmeste, og visstnok en av de fineste, velferdshyttene på Bjørnøya. Bjørnehiet var i sin tid sprengstofflager da det var gruvedrift på Tunheim. Hytta har tykke steinvegger og kun vinduer oppe under taket på begge sider.

Tunheim hadde gruvedrift fra 1916 til 1925. Bjørnøen AS brøt ut ca 116 094 tonn kull i perioden og den lille byen bestod av 25 hus. På det meste overvintret 182 personer på Tunheim. I 1919 ble det opprettet en radiostasjon og i 1923 ble det bygd en meteorologisk stasjon på plassen, disse bestod frem til stedet ble evakuert sommeren 1941. Tunheim ble ødelagt av de allierte. Jernbanen på Bjørnøya befinner seg her på Tunheim. Mellom Tunheim og utskipningsstedet Austervåg ble det bygget en 1200 meter lang jernbane for kulltransport. Bjørnehiet er den eneste bygningen som holdes ved like, de andre  er enten ødelagt eller i sterkt forfall. Jeg ser frem til å utforske Tunheim mer ved en senere anledning, denne gangen nøyde vi oss med å se til hytta. Man ser vel kanskje mest når ting ikke er dekket av snø, forresten, det kan holde hardt før nedreisen i slutten av mai/begynnelsen av juni.

Like før vi kom til hytta i går, krysset vi et sett bamsespor som gikk utover mot brinken. Vi så ikke noe til den som lagde sporene, kanskje den så noe til oss? Med et par kuldegrader ute og inne og lite vind, var det intet langvarig prosjekt å få god varme i hytta. Både vedovn og gasskaminen ble satt i drift. Etter lunsj og "kommardram", slukna vi en lang og god ettermiddagsstrekk på sofa og hems og våkna til ca 1000 grader inne. Langtidsstekt Ishavsbesetning, stekt i Stenovn!

En liten rutinebrist gjorde at vi ikke hadde med oss smør til å steike reinfiletene i. Vi hadde valget mellom soyaolje som gikk ut på dato i 2004 (ja den var harsk!) og fløte. Fløte er jo forstadiet til smør, så dette måtte da bli god knall, tenkte jeg. Ikke så aller verst knall ble det, men jeg tenker jeg tar med smør neste gang. En bedre middag ble det uansett; kjøttet smelta på tunga!

Bamsespor like ved hytta!

Vi hadde hyggelig selskap av opptil fire båter utover kvelden, det er ikke bare utenfor Herwighamna det ligger båter og laster om, de ser ut til å spre seg rundt hele øya, avhengig av vindretning og -styrke.

Da vi våkna i dag tidlig, var det store, ferske, bamsespor utenfor hytta. Bamsen har tydeligvis tatt seg god tid til å snuse og kose seg rundt hytta. Den så nok at vi sov, så den har ikke banka på. Lurer på om det var da den fant tissegropa vår at den bestemte seg for å gå tilbake mot havet?! 

Hjemturen gikk i en fei, via Midtpunktet. Mildværsføret er formiddabelt og vinden hadde vi i ryggen. Tilbake på stasjonen fikk vi vite at de hadde hatt besøk av ei binne med årsunge og at en stor bamse hadde kommet et stykke bak disse. Det skjer at bamsen dreper binnas unger, såkalt infanticid, for etterhvert å få parre seg med binna. Naturen er nådeløs, ingen som helst tvil om det!

Vera og de klassiske Svalbardlysestakene.

Kanskje bamsen egentlig bare ville låne do?