Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

onsdag 19. januar 2011

Magisk nattelys, ei binne og en årsunge!

I går kveld, akkurat da jeg skulle til å sule sammen og ta kveld, kom Henning ned. Han hadde observert binna og ungen nede i havna. Jeg hadde sittet lenge og tenkt at jeg burde komme meg ut og ta bilder i det flotte månelyset, her kom sparket jeg trengte! Henning ble med ut på brinken og vi fikk se både bamser, måne og et fantastisk nordlys!

Binna og årsungen så ut til å ha klart å riste av seg bamsen som i går var på sporet av dem og luntet nå rolig rundt nede i kaiområdet. Mora var nede ved sjøkanten, mens ungen så ut til å ta det helt med ro nærmere veien. Den klatra opp på betongkanten en sving, kikka litt etter mora, gikk bort til lyktestolpen og strekte seg litt og surra litt frem og tilbake før mora kom opp til den igjen. Etter en stund forsvant de ut av lyset fra lyktestolpene og gikk i retning Nordhamna.

Flotte og mektige dyr som det er en glede å få lov til å oppleve! Mens dette pågikk, lyste himmelen opp i en fantastisk forestilling; månen lyste på sitt mest strålende og fikk selskap av et flammende nordlys. Henning tok etterhvert kveld og jeg ble alene igjen ute i det magiske lyset. Jeg ble lenge ute, jeg klarte nesten ikke å gi slipp på opplevelsen.

En liten digresjon, men jeg tenker ofte på denne boka når jeg har fine naturopplevelser som jeg ikke helt klarer å beskrive. Vil du lese en fangsthistorie og naturopplevelser som skildres på en vakker måte, kan du lese Christiane Ritter sin "Kvinne i polarnatten". Hun overvintret i 1934 sammen med sin mann, Hermann Ritter, og Karl Nicolaisen på Gråhuken og forteller om dette på en ganske annerledes måte enn det den tradisjonelle fangstmannen gjør.

Jeg følte meg ganske rik i natt. Rik og heldig og litt fattig på ord. Uten sammenlikning for øvrig, men jeg skjønner hva fangstmannen mente, han som en gang sa "vi misunner ingen".





Innerst på tunet vårt.

Gammelradioen

Badstua og Hammerfesthuset


Mange båter ligger som nevnt utenfor øya for tida
Reserven

2 kommentarer:

  1. Fantastisk bilder, Lise. Fikk nesten helt tårer i øynene her :) Kose deg massse, masse...er en fryd å lese i bloggen din :) klem Oddrun

    SvarSlett
  2. Tusen takk, Oddrun! Så hyggelig å høre! Artig å surre rundt og ta bilder her oppe. Gleder meg til mer lys og flere motiver! :-)

    SvarSlett

Om du har noe på hjertet, er det hyggelig å høre fra deg her inne! -men helst bare om du har noe hyggelig eller artig å melde, eller om du kan komme med tilleggsinfo der jeg står fast!? :-) Takk for interessen, uansett!