Isbjørnbajs!

Siden vi nå engang snakker en del om isbjørn og siden jeg aldri vokste fra det faktum at bæsj er et fascinerende fenomen, kan jeg like godt snakke bittelitt om isbjørnbajs! Fikk tips om at kongen hadde lagt igjen et visittkort like ved Sonden. Måtte, naturligvis, rykke ut og observere og forevige isbjørnens vellykkede tarmfunksjon. Ser ut til at også hundene har funnet ut at dette var spennende saker. Det var mange hundespor rundt "åstedet", i tillegg til bamsens egne spor.

På meg ser det ut som om bamsen har gomla i seg tang, det er da tangrester man ser? Får litt lyst å kikke og grave litt mer i denne dungen, (hoihoi, her er dobbel mening; dung på engelsk er, ja nettopp, dyredritt!) for å se litt bedre hva som er der. Har pådratt meg en liten naturfagskade, etter siste års naturoppsynsstudie; har lyst til å grave og finne ut av altmulig slikt! Det er visstnok sånn at isbjørnen kan spise tang innimellom, kanskje spesielt om den ikke har funnet eksemplarer av favorittkosten; ringsel (phoca hispida), på en stund. Den binna vi så nede i havna her om kvelden, lette kanskje etter tang, der hun gikk i vannkanten og surra?

For noen dager så vi isbjørnbæsj like nedenfor stasjonen. Da vi hadde fotografert den, viste det seg å være en stein! Ikke alltid like greit med mørketid; stein blir til dritt, polarrev ser ut som isbjørn og snøhauger rører på seg. Godt det blir lysere og lysere for hver dag nå!

Kanskje ingen bombe at isbjørnbajs ser litt annerledes ut en bjørnebæsj, som ofte har blåbærinnslag i seg. Ikke skremmende mye blåbær i arktis. Likheten er at de begge bamsene lager ganske gode dunger og at det er ganske mørk farge på den.

Lurer på om jeg skal hente hele haugen, dele den opp i ørsmå biter, slippe den på glass og selge den i Velferdsbutikken? Folk selger elgbæsj, så hvorfor ikke isbjørnbæsj?! Dritt selger!