Kapp Olsen

Kom oss en tur ut på tirsdag også. Gikk rett vestover langs brinken. Beina var forstatt egna fremkomstmiddel. Stadige bamsespor her også. Det er "lyst" i flere timer nå. Jeg føler at det aldri er helt lyst, ikke engang når det er på sitt lyseste midt på dagen, men der er en form for lys og det varer lenge.

Havhesten lager stadig mer lyd. Den har kanskje vært her hele tida, men det er først nå man begynner å se den i mengder. Mulig vi ser flere på grunn av at det endelig er lys nok til å se noe som helst, eller er det virkelig flere av dem her nå enn de var da det var på sitt mørkeste? Hvem vet, stilige fugler er de uansett! Ser på nett at de sees ved koloniene fra siste del av mørketida, lenge før hekkesesongen begynner, og frem til i november. De overvintrer i det nordlige Atlanterhavet, så de har altså ikke vært så mange her hele tida. En ser dem oftest like ved brinken, der ligger de og surfer på vindene og demonstrerer hvilke fantastiske flygere de er. De sitter og hviler seg i bergveggene ned mot havet og lager et lite lurveleven der for seg selv og for oss som kommer forbi.

Vi gikk helt til Kapp Olsen, viste det seg. Vi måte ta frem kartet og se hvor vi hadde vært da vi kom hjem. Har ikke fått lagt inn kart på GPSen enda, det kommer snart. Fra Kapp Olsen kunne vi mellom snøbygene se Måkestaurene. Flotte formasjoner! 

Hundene danser ofte helt ytterst på kanten av brinken, og jeg får nesten nervøst sammenbrudd ved synet. Det er ikke så lett å forstå at de sannsynligvis ikke faller utfor, når de står der ute på en snøskavl som henger mer eller mindre i løse lufta. Kjenner at jeg ikke MÅ gjøre slik de lokale gjør, selv om jeg er her på besøk og prøver å forstå den lokale kulturen. Står litt lenger inn, jeg.

Bratt ned nesten overalt!

Måkestaurene i snøbyger