Etter å ha hatt fri hele høsten, var jeg grundig lei av å feriere og begynte endelig å jobbe igjen i november 2010. Jobbet som meteorologifullmektig på Bjørnøya i seks måneder fra sent i november 2010 og frem til sommeren 2011.

Gledet meg utrolig mye og var spent som et egg på hva livet i Ishavet ville bringe. Litt av gledene, turene, galskapen, opplevelsene og alt det andre, har jeg forsøkt å si litt om her inne. Se også min vanlige blogg, Helst glad og på tur.

fredag 28. januar 2011

Kapp Olsen

Kom oss en tur ut på tirsdag også. Gikk rett vestover langs brinken. Beina var forstatt egna fremkomstmiddel. Stadige bamsespor her også. Det er "lyst" i flere timer nå. Jeg føler at det aldri er helt lyst, ikke engang når det er på sitt lyseste midt på dagen, men der er en form for lys og det varer lenge.

Havhesten lager stadig mer lyd. Den har kanskje vært her hele tida, men det er først nå man begynner å se den i mengder. Mulig vi ser flere på grunn av at det endelig er lys nok til å se noe som helst, eller er det virkelig flere av dem her nå enn de var da det var på sitt mørkeste? Hvem vet, stilige fugler er de uansett! Ser på nett at de sees ved koloniene fra siste del av mørketida, lenge før hekkesesongen begynner, og frem til i november. De overvintrer i det nordlige Atlanterhavet, så de har altså ikke vært så mange her hele tida. En ser dem oftest like ved brinken, der ligger de og surfer på vindene og demonstrerer hvilke fantastiske flygere de er. De sitter og hviler seg i bergveggene ned mot havet og lager et lite lurveleven der for seg selv og for oss som kommer forbi.

Vi gikk helt til Kapp Olsen, viste det seg. Vi måte ta frem kartet og se hvor vi hadde vært da vi kom hjem. Har ikke fått lagt inn kart på GPSen enda, det kommer snart. Fra Kapp Olsen kunne vi mellom snøbygene se Måkestaurene. Flotte formasjoner! 

Hundene danser ofte helt ytterst på kanten av brinken, og jeg får nesten nervøst sammenbrudd ved synet. Det er ikke så lett å forstå at de sannsynligvis ikke faller utfor, når de står der ute på en snøskavl som henger mer eller mindre i løse lufta. Kjenner at jeg ikke MÅ gjøre slik de lokale gjør, selv om jeg er her på besøk og prøver å forstå den lokale kulturen. Står litt lenger inn, jeg.



Bratt ned nesten overalt!


Måkestaurene i snøbyger

3 kommentarer:

  1. Hehe Lise... Tror du må sjekke kompasset litt... :-) Ikke ment som fornermelse på noen måte, bare det at jeg hadde litt trøbbel med det samme da vi kom opp der...

    SvarSlett
  2. Hehe. Lar meg ikke fornærme så lett. Midt i feiring av tomånedersjubileum tar jeg promte ut ny kompasskurs; sørvest? sørnord? nordvest? Ja... Noe sånt! Ca østover da, funker det? Skjønner hva du mener! Bomma jeg på Steinhytta også, da?! (holder stø kurs mot Messaninen) :-D

    SvarSlett
  3. Flott terreng. Hva slags bergart er det området består av?

    SvarSlett

Om du har noe på hjertet, er det hyggelig å høre fra deg her inne! -men helst bare om du har noe hyggelig eller artig å melde, eller om du kan komme med tilleggsinfo der jeg står fast!? :-) Takk for interessen, uansett!